Nutrimar gjør avskjær om til gull

Fra hoder og ryggbein til proteinrikt fôr: I SalMars gamle slakteri på Frøya har NutriMar gjort biprodukter til dyrefôr i snart 20 år.

På nordsiden av Frøya, bare noen meter fra SalMars gigantiske slakteri InnovaMar, ligger NutriMar, som behandler alt restråstoff fra foredlingsanlegget.

– Fiskelukten sitter fremdeles i veggene, ler teknisk leder Tor Egil Eide, som startet som ansatt nummer to da NutriMar ble etablert i 2006.

– Alt blir brukt
I hjertet av fabrikken forklarer Eide hvordan alt henger sammen. Med Kverva som eier og SalMar som nærmeste nabo, er synergiene tydelige:

– Vi tar imot og prosesserer alle biproduktene fra SalMar, samt fra andre eksterne aktører. Det kan være hoder, ryggbein, skinn og trimavskjær. Når vi er ferdige, sitter vi igjen med to produkter: laksemel og lakseolje, som går videre til fôr. Vi bruker opp 100 prosent av det vi får inn, så det er ingenting igjen av laksen vi tar inn.

Årlig tar NutriMar imot rundt 40.000 tonn biprodukter, og ender opp med cirka 20.000 tonn ferdig produkt.

Et vakuumanlegg sørger for at råstoffet kommer direkte fra slakteriet.

– Det er som et sugerør som er satt inn i slakteriet og suger biproduktene rett inn i råvaremottaket hos oss. Systemet er delt opp i egne linjer for avskjær og for slo, altså innmat, forklarer Eide.

Les også: Nutrimar slo omsetningsrekorden ved hjelp av utenlandssalget

Videre blir biproduktene varmet opp til noen og femti grader, før de separeres i vått og tørt materiale med sentrifuger. Det tørre blir til fiskemel, mens det våte inneholder olje og proteiner. Oljen skilles ut som eget produkt, og det som gjenstår – «limvann» eller proteinvann – renses og konsentreres til proteinkonsentrat. Dette tilsettes fiskemelet igjen for å øke proteinprosenten.

– Vi har en viktig jobb i å ta vare på alt som kommer fra SalMar og resten av næringen. Å bruke opp absolutt alt av biprodukter og lage produkter av det er veldig bærekraftig, sier Eide.

Fabrikken er også godt rustet for fremtiden, forteller Eide:

– SalMar har sagt at de skal doble produksjonen innen 2030. Det kommer selvsagt an på råstofftilgangen, men vi er klare til å ta imot alt. Det skal ikke stå på oss.

Prosesseres innen 24 timer
HR‑sjef Ida‑Marie Andersen understreker at NutriMar har en tydelig rolle i verdikjeden.

– Vi bruker opp alt som ikke kan gå til menneskemat og lar det gå til dyrene i stedet. Kundene våre er hovedsakelig i Europa og USA, og består av to segmenter: fôr til kjæledyr og fôr til havbruk. Men vi har også kunder over hele verden, og opplever veldig høy etterspørsel.

Hun forklarer at logistikken er nøkkelen:

– Produktene vi får inn er like ferske som det man får i butikken. Vi har krav om å prosessere biproduktene innen 24 timer. Det klarer vi enkelt, fordi vi ligger vegg i vegg med SalMar og har rør som pumper restråstpffet direkte inn i tankene våre.

Det var nettopp denne ideen som startet det hele.

– I stedet for å bruke penger på å bli kvitt biproduktene fant man ut at man kunne lage nye produkter. Fra tre ansatte har vi vokst til femti, sier Andersen.

Hun understreker at gjenbruk av biprodukter fra lakseproduksjonen gir klare fordeler.

– Biproduktene fra lakseproduksjonen kan gå tilbake til laksen, fordi det er naturlig for den å spise annen laks. Dermed får man en ordentlig sirkulærøkonomi og et sterkt fokus på bærekraft.

Forskning har vist at fôret fra NutriMar har god effekt på dødelighet, tilvekst og fôrfaktor, forteller hun.

– Produktene våre er svært konsentrerte. Laksemelet består av rundt 70 prosent protein. Det er jo det dyrene trenger, hovedsakelig protein og litt fett, sier hun.

Automatisert produksjon
Produksjonen er i stor grad automatisert, forteller Andersen.

– Det er kun tre–fire på jobb til enhver tid. Noen prosesser gjøres fremdeles manuelt, som å bytte big‑baggene som fiskemelet fylles på.

I tillegg har NutriMar et lite lager og en teknisk avdeling med seks–syv personer som passer på at alt går som det skal.

– Jeg tror mange næringer kunne lært mye av det vi gjør her, å bruke så mye av produktet som vi gjør, sier HR‑sjefen.