Nøstbakken: – Det skal lønne seg å ta gode valg

Lederen for Havbruksutvalget ønsker en helhetlig modell som gir gode samfunnsøkonomiske løsninger.

Linda Nøstbakken presenterte hovedkonklusjonene fra utvalgets arbeid på et havbruksseminar i Oslo nylig.

– Det som er problemet i dag, til tross for de utfordringene vi har, er at det er mer lønnsomt for de aller fleste å fortsette med åpne merder, og fortsette som man alltid har gjort. Det er ekstremt lønnsomt, til tross for problemene, var hennes budskap fra talerstolen.

Incentivmodell
Havbruksutvalget mener at det går an å løse denne utfordringen. Det kan gjøres ved å utvikle en incentivmodell som blant annet gjør utslipp mer kostbart, kombinert med at det er attraktivt å utvikle og ta i bruk teknologi som går på bekostning av miljøet.

– Vi foreslår en kombinasjon av utslippsgrenser, prising av utslipp og offentlig støtte til teknologiutvikling, for å gi incentiv til mindre miljøpåvirkning, sier hun og legger til:

– Hadde du styrket incentivene, i den retning vi har foreslått, hadde du fått bedre valg.

Problemet med gratispassasjerer
For å få dette til foreslår Nøstbakken og utvalget å revidere trafikklyssystemet. Etter deres vurdering legger gjeldende løsning opp til det såkalte gratispassasjerproblemet. Dagens trafikklyssystem er i praksis innrettet slik at den enkelte aktør ikke motiveres tilstrekkelig nok til å redusere egen miljøpåvirkning. Man kan nemlig uansett nyte godt av positive effekter av at andre bidrar til bedre miljøstatus.

– Vi må korrigere incentivene den enkelte aktør står ovenfor, slik at de i større grad tar innover seg de positive effektene for andre, ved å bidra til bedre miljø, sier hun til iLaks.

Les også: Krister Hoaas: – Det er vanskelig å se sammenheng mellom lusenivåer i anleggene og lusenivåene på utvandrende smolt

Ansvarliggjøre enkeltaktører
En måte å løse dette på er ved å ansvarliggjøre den enkelte aktør. Ved å måtte betale en avgift, dersom lusenivået overstiger en tiltaksgrense, kan næringsaktørene velge hva de skal gjøre.

– Men det må være et reelt valg. Avgiften må være høy nok til at de fleste overholder tiltaksgrensen. Du skal ikke kjøpe deg fri hver gang. Men dersom det er en god grunn, kan du heller betale en avgift, legger hun til.

Utvalgslederen tror ikke det vil bli mer byråkrati med forslaget om å følge opp den enkelte oppdretter.

– Vi hadde fått mer byråkrati dersom vi hadde sagt, du må gjøre noe og her er de kvalifiserte tiltakene, som man så må følge opp. Men nå er det ganske fritt. Vi lar det være opp til aktørene å finne de gode løsningene. Det er resultatet ditt vi måler og her har det skjedd mye på teknologifronten, sier hun.

Greit utvalg 
Med sitt daglige virke som forskningssjef hos SSB, er Nøstbakken ikke det man kan kalle en bransjeaktør. Hun er først og fremst forsker og samfunnsøkonom.

– Som samfunnsøkonom er jeg opptatt av å gi aktørene incentiver til å velge de løsningene som er gode for samfunnet. At det skal lønne seg å ta gode valg, forklarer hun.

Nøstbakken har ledet et utvalg for en rapport som ville komme på alles lepper. Hun har vært forberedt på mye oppmerksomhet. Det synes hun har gått tålelig bra.

– Det var gjerne et greit utvalg å fronte. Jeg opplever at vi har blitt ganske godt mottatt. Det hadde gjerne vært vanskeligere om vi hadde hatt i oppgave å foreslå skatter og slike ting, smiler hun.