Northern Lights Salmon kjemper hardt mot lusa i Grovfjorden

– Dobbelt så mye.

Det er kampen mot lusa i Grovfjorden som opptar de fleste i familien Balteskard og de ansatte i Trollvika Drift. Fra selskapets kontorer er det kort vei ut til lokalititeten Trollvika, der det er avlusningsfartøy og servicebåter i full aktivitet. «Smøla Viking» er kommet for å gjøre jobben. Det er ikke første gang i høst, og neppe siste heller.

Trollvika Drift driver i konsesjonene til Sørrollnesfisk og Northern Lights Salmon her i Grovfjorden i Troms og Finnmark. Ellen Bendiksen overtok som tredje generasjons oppdretter lederansvaret for drifta i sommer.

Sammen med søskenbarnet Aleksander Balteskard, som også er lusekoordinator legges det ned et grundig planleggings- og rapporteringsarbeid. Her er det bare å ta i bruk det disponible arealet som finnes for jobben.

Båter i skytteltrafikk
Den første høsten som leder, må hun forvente store ekstra kostnader på grunn av den lille lusa.

– Det er veldig høye ekstrakostnader for oss i år. I dag har vi inne «Smøla Viking», Eines sin båt. Den har vi og en håndfull andre som har på kontrakt. Vi disponerer ved behov, og samlet sett er den vel i drift hele tiden, i hvert fall nå i høst, sier Ellen Bendiksen.

I tillegg til «Smøla Viking» benytter de også ved behov «Grotanger» til jobben. Arne Balteskard som har vokst opp ved merdekanten er rimelig oppgitt over mengden lus i år.

– Det har vært i år vært mye mer lus enn vanlig. Dette er nok et av de årene vi har hatt mest utfordring med lus, forteller en oppgitt Arne Balteskard. Denne dagen skal driftsleder Glenn Griff ta iLaks med ut til Trollvika for å treffe de som står og har stått i den tøffe jobben med avlusing i år.

Prioriterer lokale
På vei ut til lokaliteten forteller Griff at det kan være litt annen rolle for en driftsleder i et familieselskap enn andre større konsern. Selv er han gift med den daglige lederen Ellen Bendiksen, og oppgavene fordeles mellom folka som jobber her.

Selv har han ikke ansvar for selve fisken, men det tekniske, for folk og fortøyning og slik. Det er en egen leder på hver lokalitet, mens på land er lusekoordinatoren. Hos partneren Sørrollnesfisk er det Harald-Martin Olsen som har ansvaret for biologi og fiskehelse.

Det er bare innleide fartøy ute ved lokaliteten, og selskapet ønsker i stor grad å prioritere lokale leverandører, forteller Griff. Merder fra Nofi i Tromsø og nøter fra Egersund Net, mens fisken i nøtene nyter sitt daglige måltid med EWOS.

Hårfin balanse
I det båten legger til merdkanten kommer Christian Haugland i Trollvika Drift. Driftsteknikeren og altmuligmannen teller lus før og under behandlinga, for å ta de rette justeringene underveis.

– Status på merdene i dag ligger på 0,7 voksne i snitt og over. Så kan en diskutere hva som er mye da. Har telt ut på den andre siden, og det var bare ei lus på 20 fisk der. Den lot vi stå, rapporterer han til driftsleder Griff.

– Det er også fiskevelferd, for jo høyere trykk jo mer tap av rist kan den få. Hvis vi ligger godt under grensen, er det en hårfin balanse om den skal slaktes om kort tid. Det er jo en påkjenning å gå gjennom lusebehandlingen, og det kan man mene mye om, sier Christer Haugland til iLaks.

Unge i lære
Her ute står Jonathan Karlstad, Sienna Botega og Torry Elnes. Alle fra niende klasse på Grov skole og er ute i arbeidsuke. De har lært et og annet om lusa, men ikke minst hvordan det er å jobbe ute på anlegg i oppdrettsnæringa.

Torry synes det er spennende, og får lyst til å jobbe med denne. Sienna syns det var gøy å være ute her i dag. Jonathan forteller at de også har dratt dødfisk, det har de også lært mye av. Tobias Paulsen (23) fra Vesterålen er læring på tiende uke, med bare seks måneder igjen til sin fagprøve.

– Jeg er jo fra Vesterålen, men må ikke hjem for å jobbe. Her bor jeg rett ved bruket i egen leilighet, det er bare å trø ut så er en på jobb.

– Nærmer oss grensen
Lars Breistrand i Trollvika Drift, er ansvarlig for avlusing. Det har gått bra i dag. «Smøla Viking» i drift til og med fredag. Alexander Boiko er lokalitetsleder her ute. Han forteller det har vært svært hektisk.

– Det er dobbelt så mye lus som jeg trodde det skulle bli i år. Det sliter på fisken og folka. Om få dager er «Smøla Viking» ferdig, men det blir sikkert ny runde om noen uker. Jeg tror nok det er en faktor at det er mer fisk i havet enn noen gang. Vi nærmer oss grensen på tetthet, sier en sliten Alexander Boiko. Tilbake på land igjen forteller Elisabeth Balteskard om risikoen med få lokaliteteter.

– Vi har strevd siden 2014 med å få én lokalitet, men det har dessverre stoppet opp. Da er det ikke så enkelt. Det gjør at vi må ta større risiko. Får vi en sykdom eller annet, så er det stopp.

– Lokalitetene er svært samlet. Det er en risiko. Vi har ikke mange alternativ, så det kan røyne på for de få lokalitetene vi har. Det blir for hardt om vi ikke får nok brakklegging. Med lang brakklegging går det utover slakteriet med permittering av ansatte. En veldig vanskelig balansegang, avslutter Elisabeth Balteskard.