Forskningsrådet foreslår 20 tiltak for å løfte norskandelen i fôr til oppdrettsfisk og utvikle nye marine råvarer.
Forskningsrådet har i dag overlevert rapporten «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep i 2026» til regjeringen. Målet er klart: Innen 2034 skal 25 prosent av råvarene i fôr til oppdrettsfisk være norskprodusert.
– Den norske andelen av råvarer i fôr til oppdrettsfisk skal økes til 25 prosent. Det er et stort løft og et meget ambisiøst mål. I praksis vil dette innebære en storstilt industrireising, sier Nils Vagstad, leder av styringsgruppen bak rapporten.
Hele rapporten finner du her.
– Vi må utnytte ressursene i havet
I dag er rundt 90 prosent av fôrråvarene til norsk laks importert. Det har lagt grunnlaget for en mangedobling av produksjonen, men også ført til en kraftig endring i laksens kosthold.
– Importen har betydd en storstilt kostholdsendring for laksen til en nærmest vegetariansk diett, langt unna dens naturlige kosthold, sier Vagstad.
Rapporten peker på behovet for å utnytte marine ressurser som i dag ikke brukes, særlig på lavere tropisk nivå. Dyreplankton trekkes frem som en mulig ny fôrkilde.
– Vi må også utnytte ressursene i havet, særlig på lavere tropisk nivå, som i dag ikke blir utnyttet. Det har stort potensiale i laksens naturlige marine kosthold, sier Vagstad.
Les også: Skretting øker produksjonen: – Nå peker hockeysticken oppover
Tiltakene som skal løfte norskandelen
Blant de foreslåtte grepene er krav om ilandføring av alt marint restråstoff fra norske fangster. Det anslås at dette kan gi mellom 60.000 og 100.000 tonn fôrråstoff.
– Ilandføring av alt marint restråstoff fra fangster på norske kvoter vil være en betydelig ressurs. Potensialet er stort, sier Vagstad.
Rapporten foreslår også at særtilatelser for forskningsformål rettes mot uttesting av nye fôrråvarer i kommersiell skala.
Vagstad understreker at både havbruk og jordbruk har samfunnskritiske roller, og at fôrtilgangen er avgjørende for fremtidens matproduksjon.
– Det er snakk om mat og matproduksjon, og i tillegg store inntekter og levende lokalsamfunn fra nord til sør i landet. Tilgangen på fôr har vært helt avgjørende for utviklingen av jordbruket og i de senere tiårene fiskeoppdrett. Slik vil det også være i fremtiden, sier han.
20 tiltak
Dette er de 20 tiltakene som er foreslått i rapporten:
- Videreutvikle rammeverket for bærekraft, slik at det blir et effektivt verktøy for beslutningstakere
- Etablere et koordinert og styrket piloteringsløp for nye fôrråvarer gjennom det offentlige virkemiddelapparatet
- Etablere en helhetlig industripakke for investering i norsk produksjonskapasitet
- Legge til rette for industrielle symbioser, og gi støtte til etablering av industrielle klynger knyttet til nye fôrråvarer
- Fremme politisk styring av grønn energi og energisertifikater til produksjon av fôringredienser
- Gjennomføre livsløpsanalyser på nye fôrråvarer i norsk kontekst
- Redusere utslippene av lystgass fra norsk kornproduksjon
- Innføre krav om informasjon om klimaavtrykk på alle importerte fôrråvarer
- Innføre årlig rapporteringskrav om ressursregnskap for fôrprodusenter
- Innføre krav om ilandføring av alt marint restråstoff
- Rette bruken av særtilatelser for forskningsformål til uttesting av nye fôrråvarer i kommersiell skala
- Etablere målrettede virkemidler for utvikling av nytt fiskefôr av dyreplankton
- Fremme regelverksendringer for trygg bruk av nye råvarer og bedre utnyttelse av animalske biprodukter
- Stimulere til forbedret kornmiks og kornkvalitet gjennom målrettet tilskudd og risikoavlastning
- Øke referansepris på soya til norsk kraftfôr
- Innføre krav om årlige grovfôranalyser og fôrplaner
- Innføre differensiert betaling som belønner høy grovfôrandel i fôret til melkekyr
- Systematisk klassifisere og overvåke kritiske mikroingredienser, inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse
- Bidra til økt europeisk produksjon av essensielle mikronæringsstoffer
- Innføre beredskapsplaner og sikre lagringsløsninger
