Norsk selvforsyning av mat

Ved en langvarig blokade av Norge, kan norsk oppdrettsnæring bidra med 1 måltid hver dag til alle  Nordmenn i 1-2 år. 

Mellom 800.000 og 900.000 tonn laksefisk står i merder langs kysten til enhver tid – nok til 3,4 milliarder måltider à 250 gram, eller 155 kg per nordmann. Vi kan ikke spise alt på en gang, og en økt kapasitet til lagring av laks vil sikre Norges matvaretilgang betydelig i en krisesituasjon.

Oppdrettslaksen er geografisk spredt langs hele kysten, smaker godt og er næringsrik, men ved en langvarig krise kan tilgangen til råvarer som inngår i fôret være sårbar. Oppdrettslaksen har internasjonale forsyningskjeder som kan kollapse ved store globale uroligheter, og vi importerer i dag rundt 90 prosent av råvarene som brukes i fôret. Til sammenligning har landbruket omtrent 500 000 tonn kylling/gris/storfe/sau stående på bås, og importerer rundt 60 prosent av råvarene.

Villfisk har vært en historisk garantist for kvalitetsmat gjennom tusenvis av år i Norge, og vil også være helt sentral for å unngå en eventuell fremtidig matvarekrise. Det er en annen historie. 

Dagens foredlingskapasitet for langvarig lagring av laks er begrenset. Mer enn 90 prosent av laksen eksporteres sløyd med hode, av dette er 70-80 prosent fersk og resten frosset. Fryselagerkapasiteten i Norge anslås å ligge et  sted mellom 50.000 og 60.000 tonn, mens kapasiteten for salting, røyking og hermetisering er liten sammenlignet med dette. Det er med andre ord en stor mangel på lagringskapasitet i forhold til den mengden oppdrettsfisk som står langs kysten. 

Å øke nasjonal matberedskap med tilstrekkelig foredlingskapasitet ved tørking, salting, røyking, hermetisering og innfrysing er derfor essensielt. Vinterstid bør Norges naturlige fryseboks – fjellene – også kunne utnyttes med god planlegging og tilrettelegging. En fordeling mellom de ulike metodene vil være fornuftig.

Oppdrettslaks gir høyverdig protein, omega-3 og viktige vitaminer og mineraler. Å styrke lagerkapasiteten i Norge vil sikre at denne eksisterende, lokale og kolossale matressursen kan foredles og dermed dekke nordmenns matbehov over flere år ved krise. Første steg vil være å kartlegge eksisterende foredling og lageranlegg, lokalt og i våre naboland, deretter å se inn i praktiske løsninger som hurtig kan vekkes opp fra dvale ved behov. Kornlager er vel og bra, men vi må ha mer enn stivelse for å leve.