I en tid der proteksjonismen vokser i store deler av verden, kan ikke Norge stå stille. USA bygger opp sin egen industri bak høye tollmurer. EU innfører beskyttelsestiltak. Flere asiatiske markeder inngår frihandelsavtaler som gir våre konkurrenter fortrinn. Midt i dette står Norge – med noen av de dårligste handelsvilkårene i Europa.
Les også: – Vi må forvente at amerikanerne kjøper mindre fra Norge
Ingen butikk av varme ord
Vi er en liten, åpen økonomi. Vår velstand er bygget på handel. Da må vi ha politikere som sikrer best mulig markedsadgang ute – og konkurransedyktige rammevilkår hjemme. Det er ikke nok å snakke varmt om regelbasert verdenshandel hvis vi samtidig fører en proteksjonistisk politikk som undergraver våre egne muligheter. Vi taper på dårlig markedsadgang. Eksemplene er mange:
- Vi sa nei til tollreduksjon på sjømat til Storbritannia i bytte mot noe så smalt som Stilton-ost
- Vi har økt tollsatsene på poteter og rotgrønnsaker fra EU, samtidig som vi er avhengige av at Brussel ikke rammer vår metallindustri gjennom beskyttelsestiltak.
- Til USA har Norge fått en tilleggstoll på 15 % toll på sjømat – mens konkurrenter som Canada, Storbritannia og Chile betaler langt mindre eller ingenting.
Dette koster oss markedsandeler, arbeidsplasser og verdiskaping og det i en kritisk tid for norsk velstandsutvikling. Nå er tiden for en offensiv handelspolitikk og uansett hvem som styrer etter neste valg, må Norge skifte kurs. Her er tre gode råd fra Norges nest viktigste eksportnæring:
- Forbedre avtalen med EU – sjømat må inn i en revidert EØS-avtale eller via egne ordninger. Slutt å provosere med ensidige tolløkninger.
- Sikre en frihandelsavtale med Japan.
- Avtal med USA – gi nødvendige innrømmelser for å få samme tollvilkår som våre konkurrenter.
Så må vi ikke glemme følgende: Konkurransekraft starter hjemme. Skal norske bedrifter hevde seg ute, må rammevilkårene hjemme styrke – ikke svekke – virksomhetene. Det betyr:
- Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.
- Reduser den særnorske lakseskatten.
- Fjern byråkratiske ordninger som normprisrådet.
- Stopp særnorsk CO₂-avgift på fiskeflåten som ingen konkurrenter har.
- Gjøre norsk råstoff tilgjengelig for bearbeiding og verdiskaping hjemme
Tiden er nå
Norge trenger politikere som tør å prioritere markedsadgang, og som forstår at konkurransekraft bygges både ved forhandlingsbordet og hjemme. Vi har ikke råd til å være fornøyd med dagens situasjon. Verdenshandelen er i endring – og de som handler raskt, vinner. Norge har ikke råd til å sitte stille i båten.
