Vi har gjennom de siste år opplevd at kanskje vår viktigste fremtidsnæring, produksjon av sjømat, har stagnert, opplevd utfordringer, og strevd med å legge til rette for neste fase i næringen.
Kunnskapen om hvilke utfordringer vi står over for er godt belyst, gjennom en mengde forskning, godt reguleringsregime, og ikke minst en veldrevet næring som skaper store verdier for det norske samfunnet i store deler av Norge.
Samtidig er min observasjon at aktørene er frustrert fordi vi ikke klarer å løse våre utfordringer. Norge rår over et av verdens mest produktive havområder. Det haster med å få på plass et oppdatert rammeverk.
Næring, regulator og forskning står midt oppe i et reformarbeid som skal munne ut i et fremtidig regelverk for å forløse det store potensialet som ligger i å flerdoble havbruksnæringens potensial. Dette er kanskje Norges viktigste bidrag til verden, da vi er i stand til , med de rette grepene, å tilby verden sunn mat fra vår kyst og hav, som ingen andre kan tilby.
Da må alle aktører samhandle, lytte til hverandre, og modne frem et rammeverk som gir oss en bærekraftig produksjon som løser våre hovedutfordringer. Det betyr, ta ned lusepresset, bedre fiskens overlevelse, og ta bedre hånd om næringens samlede fotavtrykk.
Dette er mulig. Vi har kunnskapen, en ledende næring, vi er langt på vei enig om målsetningene, og vi har innsikt i hva som skal til for å forløse dette.
Frustrasjonen har vært her hos mange av aktørene. Næringen opplever at omdømme i Norge avviker fra det inntrykk som en får når norsk sjømat møter markedet ute i verden. Norsk sjømat har et veldig godt renommé med høy kvalitet, god leveringstrygghet, og blir sett på som et høyverdig produkt som når stadig flere konsumenter, og som det betales godt for over hele verden.
Hvordan kan vi så utforme fremtidens rammeverk? Mye arbeid er gjort i form av NOU er, ulike ekspertutvalg og prosesser. Det som kan bli bedre, er bedre samhandling, dialog og med det arenaer hvor de ulike synspunkt, og ikke minst forslag til løsninger, blir fremlagt.
I tillegg kan det være at vi trenger verktøy som kan samkjøre all kunnskapen. I dag opplever vi at politikere og regulator, forskningsmiljøer, og næring sitter med stor innsikt og kunnskap om sine områder, men hvem har den hele og fulle oversikten?
Dialog med utgangspunkt i fakta er grunnlaget for gode løsninger. I tillegg dataverktøy som kan håndtere alle sider ved problemstillingene. Her kommer systemdynamikk inn i bildet som er et samhandlingsverktøy . Det viktigste er å få i gang dialogen, men for å ta ned spenningsnivå, kan løsningen ligge i datamodellering som hensyntar så mange faktorer som mulig, og som ikke minst bringer all kunnskapen som næringen besitter inn i beslutningsgrunnlaget. Får vi dette til er det grunnlag for å se lyst på fremtiden.
Det er samtidig på tide at Fiskeri- og Havdepartementet får status som eget departement. Norge rår over 6 ganger mer areal på sjøen enn på land. Viktigheten av dette kan ikke understrekes nok. Norge er en stormakt på dette området. Vi bør derfor vise det gjennom handling og ikke minst god samhandling mellom alle aktørene.
