Norsk-amerikansk studentsamarbeid skal forbedre sjømattransport på vei

Nyheter
702

Hvordan kan norsk laks komme seg raskere fra Skjervøy ut i verden? Det skal norske og amerikanske toppstudenter finne ut.

Onsdag følger studenter og professorer laksens veg fra Skjervøy og ut i verden, langs fylkesveg 866. Målet er at studentenes kunnskap og kreativitet skal gjøre sjømattransporten langs denne vegen sikrere, mer forutsigbar og mer framkommelig. Derfor har også studentsamarbeidet fått det internasjonale navnet «The Seafood Industry Transportation Challenge».

– Fysiske utbedringer av vegen er selvsagt en viktig del av løsninga, og dette samarbeidet erstatter ikke det. Likevel tror vi ny teknologi eller ny bruk av etablert teknologi kan bidra, også på kortere sikt. Det sier Torgeir Vaa i Statens vegvesen, som samarbeider med fylkeskommunene i Trøndelag, Troms og Finnmark om studentmøtet.

To oppgaver
Vegen fra Skjervøy er den ene av de to utfordringene studentene skal møte i løpet av uka. Etter et par dager i Troms går turen videre til Trøndelag, der fylkesveg 714 til Hitra og Frøya gir den travle, norske laksen andre utfordringer enn i nord.

– Mens de krevende flaskehalsene, ikke minst den undersjøiske Maursundtunnelen, er hovedutfordringen på vegen fra Skjervøy, er vegen fra Hitra og Frøya ulykkesbelastet. Til felles har de at de er viktige veger for den norske sjømatnæringen, og at de i dag er uforutsigbare før de kommer inn på det norske hovedvegnettet, oppsummerer Vaa.

Etter at studentene har møtt norske lakseeksportører og tatt de nordnorske og trønderske vegene nærmere i øyesyn, starter ei todagers arbeidsøkt i Trondheim. Basert på utfordringene de har sett og hørt om, skal studentene nå jobbe fram og presentere sine ideer for hvordan den norske sjømaten kan komme seg raskere fram. Søndag vurderes og premieres forslagene.

Toppstudenter
De 28 studentene kommer fra Universitetet i Tromsø, NTNU i Trondheim og University of Washington i Seattle. Flere ulike fagfelt er representert i gruppen, som logistikk og transportplanlegging, informatikk og kommunikasjonsteknologi, data og informatikk.

– Når vi setter sammen en gruppe med ulike fag og fra ulike kulturer, tror jeg vi kan forvente nye og andre løsninger enn de vi har på bordet allerede. Studentene er også alt annet enn tilfeldig valgt for å løse de norske transportutfordringene. Det er de beste av de beste som kommer fra disse tre universitetene. For å bli valgt ut har de dokumentert både motivasjonen og sine faglige kvalifikasjoner, avslutter Vaa.

Herfra eksporteres store mengder norsk sjømat, og nå importeres kloke hoder til øya for å gjøre transporten smartere. FOTO: NVDB, Geovekst, kommunene og Open Street Map contributors (utenfor Norge)