Norse-sjef følte seg presset av fagforbund. – Hele saken er bare trist, sier leder i NNN

Nyheter
893

Daglig leder i Norse Production, Tom Lerberg, sparer ikke på kruttet når han beskriver hvordan det har vært å samarbeide med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). 

– Jeg fikk ingen mulighet til å forhandle om noe selv om jeg prøvde. Jeg fikk bare beskjed om å skrive under på en tariffavtale, og deretter ta alle forhandlinger med den lokale NNN-klubben, det vil si de tillitsvalgte. Jeg følte det mer som utpressing. Jeg nektet å skrive under, sier Lerberg til iLaks om forløpet til streiken i  september i Norse Production. Streiken varte i 34 dager.

Tom Lerberg. FOTO: Privat

Lerberg er for tiden i Warszawa, hvor han også er bosatt. Det er tydelig at han ikke holder noe tilbake i intervjuet med iLaks, etter at konkursen i Norse Production var et faktum for en uke siden. Eller som han oppsummerer:

– Nå har jeg mistet alt.

Stiller seg uforstående
1. nestleder i NNN, Anne Berit Aker Hansen, kjenner seg ikke igjen i hendelsesforløpet.

– Allerede på et møte hos advokaten til Norse Production den 4. juli i 2017 diskuterte vi mulige løsninger for innfasing av en tariffavtale, hva en tariffavtale innebærer og at det er mulig å bruke tid på å få på plass de ulike elementene i en tariffavtale, sier hun til iLaks.

Anne Berit Aker Hansen. FOTO: NNN

Aker Hansen sier det ikke ble fulgt opp fra bedriftens side, og at det var Norse Production selv som valgte å avslutte meklingen etter tre timer ved forhandlingsbordet – vel vitende om at det ville medføre en streik.

– Dette er et selskap som må ha vært utrolig dårlig drevet, har fått dårlige råd, og som må ha inngått dårlige avtaler med kunden. Jeg stiller meg undrende til at man ikke kan drive med laks i Norge med norske lønns- og arbeidsvilkår.

– Hele saken er bare trist. Vi har faktisk aldri opplevd noe liknende i NNN. Vi har vanligvis et godt samarbeid med arbeidsgiverne i sjømatsektoren, og opplever at vi har felles interesser i at bedriftene skal være lønnsomme og drive godt. De holdningene vi har møtt hos de involverte i denne saken er bare trist, sier hun.

Bestemte seg for å begjære oppbud i påsken
Da det ble kjent at Norse Production var konkurs, la Lerberg i stor grad skylden på NNN for at det gikk som det gikk. Han antydet også at et streikevarsel i slutten av mars i forkant av den mulige storstreiken, som for øvrig ble avblåst, spilte en rolle da han begjærte oppbud.

I brevet datert 23. mars som iLaks har fått innsyn i, varsler NNN om plassoppsigelse. Brevet er generelt og gikk ut til alle erklæringsbedrifter, også Norse Production. Brevet kom, ifølge Lerberg, i en periode han uansett hadde vurdert å begjære firmaet konkurs.

– Når jeg da mottar streikevarselet mens jeg vurderer om det er mulig å drive videre, ja da kan jeg ikke bare ignorere varselet selv om det gjelder flere, sier han.

Han sier han bestemte seg i sllutten av påsken at det var ingen hensikt å vente.

–  Om det hadde blitt streik eller ikke, ville ikke ha endret min beslutning om å melde oppbud. Men det varslet om streiken og hvis den ville ha blitt en realitet ,ville den definitivt ha veltet firmaet over ende, sier han og begrunner det med at omsetningen hadde uteblitt og faste kostnader ikke kunne blitt betalt.

Aker Hansen mener Lerberg ikke har forstått brevet.

– Han kan ikke ha forstått hva et brev med varsel om plassoppsigelse innebærer. Det kunne han enkelt ha fått inngående informasjon om dersom han hadde snakket med de tillitsvalgte i bedriften, med forbundet direkte eller rådført seg med advokaten sin, sier hun.

Langvarig konflikt
At Norse Production og fagbevegelsen er i tottene på hverandre er ikke noe nytt. Helt siden Norse Production ble etablert i 2013, har det vært gnisninger mellom selskapet og bevegelsen.

Fra 1. februar 2015 trådte allmenngjøring i fiskeindustrien i kraft. Allmengjøringen innebærer at det er ulovlig å betale dårligere enn tariffavtalens satser, og i prosessen ble både Norse Production og Sekkingstad trukket fram som et argument for en slik allmenngjøring.

Lerberg mener NNN har vært etter bedriften helt siden etableringen.

– LO/NNN laget et omfattende skriv på et par hundre sider som skulle danne grunnlaget for allmenngjøringen, og Norse var omtalt i en tredjedel av dette dokumentet. Det betyr at fokus mot Norse Production har vært høy hele tiden.

– Forstår du dette fokuset?

– Sekkingstad besluttet å skille ut produksjonsvirksomheten for å rendyrke et salgsselskap, noe som slettes ikke er uvanlig i andre sektorer. Men i fiskebransjen er ikke dette vanlig. Det var en uortodoks måte å gjøre noe slikt i en fiskebedrift, og ble vurdert dithen at denne utskillelsen var for å unngå å betale tarifflønn og slikt blir det fokus på, svarer Lerberg.

Aker Hansen i NNN sier det de har forsøkt å ha en god dialog med Norse Production helt siden oppstarten.

– Det har dessverre tidvis vært vanskelig, men etter at tariffavtalen ble signert har det vært jevnlige møter mellom ledelsen og tillitsvalgte i bedriften. Forbundet har også deltatt på flere møter, både direkte med Tom Lerberg og sammen med bedriftens advokat.

Lerberg sier til iLaks at de har betalt norsk tarifflønn siden allmenngjøringen kom på plass i 2015. Det bekreftes av en lønnslipp iLaks har fått innsyn i. Han mener NNN har forsøkt å få det til å se ut som at Norse Production ikke har betalt minstelønn før tariffavtalen ble inngått.

– Vi har ikke på noe tidspunkt sagt at Norse Production ikke har betalt minstelønn etter at minstelønn i fiskeindustrien ble allmenngjort. Hadde de gjort noe annet ville det dessuten vært brudd på norsk lov. De har imidlertidig unnlatt å betale skifttillegg. Noe som også er allmenngjort. Det har heller ikke vært betalt overtidstillegg når det er arbeidet overtid, sier Aker Hansen.

Økonomiske utfordringer
Tom Lerberg forteller at bedriften har hatt en svak økonomi over tid.

– Når da produktiviteten synker på grunn av nærmest gå-sakte aksjoner, og hele tiden opponering mot etablerte og inngåtte avtaler, sabotering og trakassering, blir økonomien ytterligere forverret. Jeg har gjennomført flere møter med de tillitsvalgte, hvor jeg har forsøkt å finne et kompromiss på turnusordningen men uten at de har vært villig til å fire på kravene. sier han.

Dette avvises av Aker Hansen.

– Ingen av våre medlemmer har vært del av noen aksjon etter at streiken ble avsluttet. De har derimot arbeidet hardt for at det skulle være en god tone og et godt arbeidsmiljø på bedriften. Dette til tross for at de organiserte har følt seg motarbeidet og har blitt forskjellsbehandlet i forhold til mengde arbeid de er tildelt. Vi har dokumentasjon på hvordan uorganiserte og innleide arbeidstakere har fått mer arbeid, og blitt favorisert på bekostning av de organiserte. Dette er kjente metoder for å bli kvitt «brysomme» folk, sier hun, og legger til at en arbeidstidsordning må være i henhold til norsk lov.

Ifølge Lerberg mottok han på nyåret et krav på tre millioner kroner for etterbetaling av skifttillegg og overtid fra februar 2015. Han sier også at det gikk rykter om flere etterkrav. Han sier han fikk inntrykk under tariffforhandlingene at de skulle se fremover og ikke bakover.

– Vi har altså ikke startet med blanke ark etter tariffen. Skulle jeg ha tatt høyde for alt som har kommet av pengekrav og mange andre krav relatert til arbeidsordninger, samt lavere produktivitet, måtte jeg ha lånt minimum ti millioner kroner for å komme gjennom dette året. Men om jeg hadde fått denne kreditten ville jeg aldri ha vært istand til å betale den tilbake, og i kombinasjon med usikkerhet rundt enda flere etterkrav, kom jeg til konklusjon om at det ikke er forsvarlig å drive, forklarer han.

Aker Hansen sier «kravet var legitimt».

– Krav om tariffavtale ble fremsatt i mai. Avtalen løper fra det tidspunkt kravet ble fremsatt hvis ikke annet er avtalt. Også her hadde det vært mulig med en dialog hvis bedriften ønsket det. Det er helt korrekt at vi skulle se framover og ikke bakover. Men ingen arbeidsgiver kan la være å betale lovpålagte tillegg, i dette tilfelle allmenngjort skifttillegg helt tilbake fra 2015 og overtidsbetaling. I tillegg mange hundre timer som de ansatte har opptjent i såkalt timebank helt tilbake til 2015 og som aldri har blitt utbetalt, sier hun.

Lerberg sier han nå blir å se seg om etter andre muligheter i Polen.

– Jeg føler allikevel nå en lettelse og jeg hadde nok ikke klart presset så mye lenger uansett, avslutter han.