Fastpriskontrakter er kompliserte kalkyler. Store volum inngås med ulike bearbeide produkter. I de 420 høringssvar som kom inn til Finansdepartementet i januar 2023 var tilbakemeldingen entydig: Normpriser på kontrakter og tilbakeregning fra en røykelakspris i euro eller laksefilet i danske kroner til en pris på merdkanten i norske kroner blir ekstremt komplisert, administrativt byråkratisk, enormt kostbart og likevel svært upresist. Men Finansdepartementet krummer nakken, og har nå sendt på høring et nytt forslag til skattegrunnlag kontrakter basert på normpriser. Her kommer en vurdering av godt og dårlig med modellen, og et praktisk eksempel for forklaring.
I Stortingsproposisjon 78 som kom 28. mars 2023 ble det skrevet at kun kontrakter over et «visst volum og varighet» skulle inngå i grunnrenteskatten. En del av det politiske forliket var å legge til rette for økt bearbeiding i Norge. Derfor var dette etter vår mening et dårlig forslag som ville medført at mindre oppdrettere og mindre bearbeidingsfirma ville få en klar konkurranseulempe. Sannsynligvis var begrunnelsen at skattemyndighetene fryktet et stort byråkrati med detaljert rapportering hvis også mindre kontrakter skulle inkluderes. Vi tror det er positivt for næringen at systemet som nå foreslås er enkelt byråkratisk, og åpner for alle kontrakter med varighet minimum en måned. Det betyr at mindre oppdrettere også kan gjøre fastpris leveransekontrakter og finansielle prissikringskontrakter uten ekstra skatterisiko. Tilsvarende vil mindre bearbeidingsfirma også få like muligheter i kontraktsmarkedet som de selskap som kan inngå de store kontrakter.
Alle kontrakter med varighet over en måned inkluderes. Både fysiske fastpris- og finansielle sikringskontrakter blir normpris-skattlagt ved innmelding.
Næringen var helt tydelig i sine høringssvar. Det finnes gode systemer for internprising og armlengdes avstand prinsipper som sikrer at bokførte tall blir korrekte, og må kunne brukes som skattegrunnlag. Finansdepartementet har kanskje hatt dårlige erfaringer fra grunnrenteskatt på andre råvarer? De er tydeligvis svært skeptiske til å bruke selskapenes interne fakturaer som skattegrunnlag. De frykter at overskudd skal flyttes fra 47% skatt i sjøfasen til 22% skatt på land ved å bruke lave interne kontraktspriser. Derfor vil de ha normpriser og ikke bruke selskapenes egne regnskapstall. Forslaget som nå er på høring, er at all skattelegging skal baseres på råstoffet sløyd laks og kontraktsprisen på standard sløyd laks. Det blir altså intet forsøk på å regne lakseprisen på et bearbeidet produkt tilbake til merdkanten. Også for spotinntekter skal det være normpriser.
Forslaget som er på høring, er at følgende skjer når kontrakt inngås:
Antall tonn sløyd laks, altså råstoffet som kreves for å levere kontrakten, er eneste størrelse som skal rapporteres til normprisrådet.
Eksempel: Et datterselskap i et oppdretterkonsern har inngått en fastprisavtale på 28 EUR/kg for levering av 55 tonn/måned røykt laks til et supermarked i februar og mars 2024. Prisen på 28 EUR/kg brukes ikke. Oppdretter må i stedet beregne hvor mange tonn vanlig sløyd laks som kreves for å levere kontrakten. Med 55% utbytte kreves 100 tonn/måned sløyd laks i februar og mars 2024. Når kontrakten er inngått, skal oppdretter kun rapportere følgende til normprisrådet:
- 100 tonn sløyd laks Feb-24
- 100 tonn sløyd laks Mar-24
Normprisrådet vil da beslutte en markedspris for denne kontrakten den dag den inngås. Primært vil de bruke forwardprisene på Fish Pool, men normprisrådet kan gjøre egne vurderinger. Basert på dagens markedspriser kan en prisfastsettelse fra Normprisrådet for eksempel bli:
- Feb-24 pris 100,00 NOK/kg for SUP3-6 kg laks
- Mar-24 pris 102,00 NOK/kg for SUP3-6 kg laks
Følgende skjer i leveringsmåneden:
Når vi kommer til februar og mars 2024, vil 100% av oppdretters produksjon først ha skattegrunnlag basert på normpriser spot. Det blir altså ingen spørsmål om hvilken fisk oppdretter har brukt til å levere på fastpriskontrakten. Heller ikke noen spørsmål om detaljer i leveransen som: Hvor mange tonn røykelaks ble levert og hvilken pris ble det i norske kroner for røykelaksen?
Skattegrunnlaget for 25% havbruksskatt blir utregnet i to trinn.
Først får hele oppdretters produksjon et skattegrunnlag basert på normpriser spot. Oppdretter slaktet totalt 1.000 tonn i februar og i mars. De 100 tonn som er tilordnet ovennevnte kontrakt får ingen særbehandling. Summen av alle normpriser SUP, ORD, PROD, ASC etc ga for eksempel:
- Feb-24: 104 millioner kroner i spotinntekt basert på normpriser alle kvaliteter. Samfengt snittpris 104 kroner, mens SUP3-6 kg prisen var 110 kroner/kg
- Mar-24: 85 millioner kroner i spotinntekt basert på normpriser alle kvaliteter. Samfengt snittpris 85 kroner, mens SUP3-6 kg prisen var 90 kr/kg.
Så vil skattegrunnlaget justeres med finansiell avregning. På samme måte som Fish Pool kontrakter avregnes i dag. Eksempel:
- Feb-24: Spotpris 110 NOK/kg for SUP3-6 kg laks. (100 – 110) = – 10 kroner/kg * 100 tonn = – 1 million kroner. Skattegrunnlaget blir redusert fra 104 til 103 millioner kroner
- Mar-24: Spotpris 90 NOK/kg for SUP3-6 kg laks. (102 – 90) = + 12 kr/kg * 100 tonn = 1,2 millioner kroner. Skattegrunnlaget blir økt fra 85 til 86,2 millioner kroner.
Formålet er at modellen skal være enkel å drifte og være nøytral. Altså ikke påvirke beslutningen om å selge laks i spotmarkedet eller på kontrakter.
Må oppdretter melde inn alle fastpriskontrakter eller kan de velge å bli skattlagt basert på spotpriser?
Slik vi tolker forslaget kan oppdretter velge. Men oppdretter må velge straks etter kontrakten er inngått. For eksempel: Nå er forwardprisen, normprisen, for en kontrakt for Q3+Q4 på 82,00 NOK/kg. Har oppdretter inngått en fastpriskontrakt på filet eller røykt laks og tror spotprisene blir klart lavere enn 82,00 NOK/kg kan oppdretter la være å melde inn kontrakten. Spesielt hvis kontrakten er inngått av et datterselskap utenfor Norge vil skattemyndighetene i praksis ikke greie å få innsyn uansett. Finansdepartementet skriver i høringen: «Dersom en fastpriskontrakt ikke meldes inn, vil volumet verdsettes til spotmarkedsprisen på slaktetidspunktet». Det mener jeg støtter denne valgfrihet for oppdretter. Dersom oppdretter velger å melde inn kontrakten, må oppdretter ved kontroll fremvise at det er inngått en kontrakt med en «uavhengig kjøper» i et konsernselskap et sted i verden som gir grunnlag for å levere 100 tonn råstoff. Men velger oppdretter å ikke melde inn, altså bli spotpris-skattlagt, kan en ikke komme senere og melde inn kontrakten.
Også for finansielle kontrakter tolker jeg at oppdretter har valgfrihet. Når kontrakt inngås på Fish Pool må de merkes med «hedge», altså sikring, eller «speculation» altså ren finansiell investering. Etter regnskapsloven er det kun sikringskontrakter som kan føres mot regnskapskonto 3000 salgsinntekter. Men i lovforslaget står det ikke henvist til sikringsføring. Det står kun «finansiell sikring… rapportert til prisrådet». Også for finansielle kontrakter tolker jeg at oppdretter, straks etter kontrakt er inngått, kan velge om oppdretter ønsker kontrakten med eller ikke med i grunnrenteskatten.
Men oppdretter kommer neppe til å levere akkurat 55 tonn røykt laks. Mye kan skje fra en kontrakt er inngått til den skal leveres!
I eksempelet over meldte oppdretter inn 100 tonn råstoff sløyd laks i Feb-24 og Mar-24. Hva hvis kunden går konkurs, eller halverer volumet de vil kjøpe? Forslaget er at oppdretter uansett blir skattlagt etter innmeldt volum. De skriver: Departementet foreslår at kontrakten legges til grunn uavhengig av hva som eventuelt skjer med kontrakten senere (om kontrakten blir hevet eller det er forhold som gjør at en fysisk leveranse faller bort). Det gjør livet enklere for myndighetene. Hvis spotprisene er lavere enn kontrakt vil oppdretter ha skattemotivasjon for å si at levert volum blir lavere. Det unngås nå.
Oppdrettere har samme utfordring i dag når de gjør en Fish Pool-kontrakt. Det er en «håndjernkontrakt» og oppdretter kan ikke påberope seg Force Majeure hvis kunden går konkurs, kun vil kjøpe halve volumet eller de selv har stor endring i slakteplanen. Oppdretter kan imidlertid redusere sin sikring ved en mothandel. Altså kjøpe for eksempel 40 tonn/mnd i februar og mars i en ny kontrakt. Da får oppdretter enten et tap eller gevinst, men har deretter kun 60 tonn åpen for prisrisiko. Oppdretter unngår i dette eksempel å få et stort tap hvis spotprisene endres dramatisk ved levering. Samme mulighet bør oppdretter få ved innmelding til normprisrådet for å unngå unødig skatterisiko ved endret leveranse i en kontrakt.
Finansdepartementets forslag til endring i skatteloven
En viktig forutsetning for å kunne bruke prisene i de finansielle kontrakter som skattegrunnlag for alle kontrakter er selvfølgelig at fysiske og finansielle sikringer skattlegges likt. Derfor har Finansdepartementet nå fremmet til Stortinget endring i skatteloven som presiserer at finansielle og fysiske kontrakter likebehandles skattemessig.
I skatteloven gjøres følgende endringer:
- § 19-5 første ledd ny bokstav d skal lyde: d. Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. tredje ledd.
- § 19-6 første ledd ny bokstav h skal lyde: h. Tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. § 19-5 tredje ledd.
Hva er godt og dårlig med normpriser for kontrakter?
Det gode er at det er enkelt byråkratisk og en svært enkel innmelding. Ingen prisinformasjon skal oppgis, kun antall tonn sløyd laks som trenges til fastpriskontrakten. Videre at alle kontrakter, både store og små, godtas i skattegrunnlaget. Prisrådet avgjør etter en kontrakt er inngått hvilken kontraktspris oppdretteren blir skattlagt til. Oppdretter kan klage innen 30 dager etter hvert kvartal, og klage blir overprøvd av Fiskeridirektoratet. Oppdretter slipper her seigpining i lange krangler med skattevesenet, en prosess som normalt først starter etter selvangivelsen er innlevert året etter.
Det dårlige er at normpriser gir mer unøyaktig og kanskje feil skattegrunnlag i forhold til virkelige kontraktspriser. Alle kontrakter som innmeldes får tilbake en SUP3-6 kg pris. Hva hvis oppdretter bruker SUP2-4kg eller SUP5-7 kg fisk i leveransen? Blir skattegrunnlaget korrekt hvis oppdretter har en fastpriskontrakt hvor det er planlagt brukt PROD-fisk eller organisk laks? Eksempler kommer i neste artikkel…
