Inn i totalforsvarsåret 2026 står sjømatnæringen klar til å bidra til Norges matsikkerhet og beredskap. Men det er uklart hvilken rolle Norges nest største eksportnæring skal ha – og hva myndighetene konkret forventer av bedriftene.
Nå etterspør sjømatnæringen klare planer fra myndighetene for hvordan næringen kan bidra til Norges beredskap og matsikkerhet.
– 2026 er ikke året for festtaler fra myndighetene om beredskap. Myndighetene må fortelle sjømatnæringen hva som forventes, og hvordan de mange tusen bedriftene langs kysten kan bidra inn i totalforsvaret, sier Line Ellingsen i en pressemelding.
Hun er styreleder i Sjømat Norge og visepresident i NHO. I tillegg er hun administrerende direktør i Ellingsen Seafood – en bedrift som daglig produserer nok fisk til å mette hele Stavangers befolkning.
Sjømat Norges bedrifter ønsker å bidra til å styrke totalforsvaret i en krisesituasjon.
– Vi trenger tydelige beskjeder fra myndighetene. Klare planer, forventninger og rollebeskrivelser er nødvendig for å øve på tvers og sikre at bedriftene er rigget slik at vi er best når det virkelig gjelder, sier Ellingsen.
Line Ellingsen. Foto: Privat38 millioner måltider – hver dag
Sjømatnæringen er i liten grad definert inn av myndighetene i norsk matberedskap, men produserer og eksporterer 38 millioner måltider fisk hver eneste dag – året rundt. Mat som, i en krise, kan gå til å mette norske innbyggere og våre allierte.
– Ingen skal behøve å sulte hvis en krise rammer Norge. Så lenge vi sørger for at det er tilgang på sjømat. Men for at sjømaten skal kunne mette norske og allierte innbyggere, må det på plass tydelige planer, og myndighetene må finne ut hvordan sjømatnæringen kan bidra. Vi ønsker dialog om dette, sier Ellingsen.
En uutnyttet beredskapsressurs
Sjømatnæringen kan spille en vesentlig rolle dersom krisen er et faktum:
- Norsk sjømatnæring eksporterer hver eneste dag, gjennom hele året, 38 millioner måltider sjømat, og er Norges nest største eksportnæring, men er knapt nevnt i Totalberedskapsmeldingen fra regjeringen.
- Næringen er til stede langs hele kysten, også i områder med begrenset annen infrastruktur.
- Har betydelig lokal kunnskap og representerer øyne og ører langs kysten.
- Sjømatnæringen drifter og bruker daglig havner, kaier, fartøy og logistikksystemer.
- Næringen har høy beredskapskompetanse gjennom håndtering av strømbrudd, ekstremvær, stengte veier og bortfall av kritisk infrastruktur.
Direkte og indirekte sysselsetter næringen over 100.000 personer over hele landet.
Bedriftene etterlyser avklaringer
Rita Karlsen er administrerende direktør i Brødrene Karlsen på Husøya i Senja:
– Jeg synes det blir litt byråkratisk og utydelig. Jeg trenger ikke å sitte ved bordet, bare fortell oss hva myndighetene vil at vi skal gjøre, så stiller alle vi i næringslivet opp.
Under NHOs årskonferanse fremhevet Oliver Berdal i Sjøforsvaret Norges betydning også for våre allierte – særlig på grunn av beredskapsavgjørende næringer som sjømat, energi og maritim sektor.
Konkurransekraft er beredskap
Gode forberedelser og god beredskap bygges før krisen er et faktum. Sjømat Norge understreker at beredskap ikke kan bygges i et vakuum. Derfor er investering i konkurransekraft også en investering i norsk beredskap.
– Evnen til å bidra i en krise henger direkte sammen med konkurransekraft i hverdagen. Svekkes konkurransekraften, svekkes også beredskapen. Skal sjømatnæringen være en pålitelig del av totalforsvaret må rammevilkårene gjøre det mulig å være sterke – også i fredstid, sier Line Ellingsen.
– Sjømatnæringen står klar til å sikre Norge og våre allierte gjennom å bidra med mat, fartøy, havner, transport og øyne og ører i en krise. Men vi trenger dialog med myndighetene nå, sier Ellingsen.
