Fredag ble det klart at Marte Vassbotten (28) fra Steinvik utenfor Eikefjorden i Sogn og Fjordane sikret seg jobben som laksenæringens nye ansikt utad. Hun legger ikke skjul på at hun gleder seg over muligheten hun nå har fått.
– Det føles bra så langt. Reklamefilmen er ikke ferdig ennå, så jeg er spent på hvordan den blir mottatt. Reklamefilmen er laget for oppdrettsnæringen, men rettet mot «nordmannen i gata». Jeg er veldig beæret og stolt av at jeg får representere laksenæringen, sier hun til iLaks.
Ingen fulltidsjobb
– Jeg har ikke fått noe mer informasjon enn at vi skal lage en reklamefilm som skal være på tv, og noen mindre videosnutter som skal være på nett. Alle skal vise til en nettside der det er mer informasjon. Den skal være tilgjengelig, og her er det også andre aktører som er blitt intervjuet. I denne omgang er det bare dette er snakk om. Hva det blir i fremtiden, om det blir noe mer, vet jeg ikke.
Det er ingen fulltidsjobb det er snakk om, understreker Vassbotten, som er bosatt i Sandviken i Bergen. Da iLaks når henne, er hun på vei til Portugal.
– Vi skal filme i neste uke. Vi skal til Portugal, som er et av markedene til laksen og en ideell plass å filme. De har samarbeid med et produksjonsselskap der nede, forklarer hun.
– Hvorfor søkte du jobben?
– Det var faktisk en kollega av meg som oppfordret meg til å søke. Jeg tenkte at jeg har ingenting å tape, og kunne gjerne tenke meg å gi noe tilbake til næringen som har gitt meg så mye. Jeg ba om å få tilsendt manus, og en venninne hjalp meg med videoen. Så fikk jeg vite seinere at de valgte meg, og da ble jeg veldig positivt overrasket.
I generasjoner
Vassbotten er ikke ukjent med verken skuespill eller det å stå på en scene.
– Jeg har aldri vært noe særlig på tv, men da jeg studerte var jeg med i en reklamefilm som statist. Når jeg var yngre, gikk jeg på noe som het dans og drama i Florø. Da ble jeg vant til å stå på scene, og til å uttrykke meg foran andre. På videregående tok jeg to år med drama. Jeg er egentlig ikke skuespiller, poenget var å finne en som jobbet i næringen, som hadde lidenskap for den. Jeg er vant til å holde presentasjoner og taler. Overgangen er ikke så stor. Du skal se inn i kamera som om det er en person, være engasjerende og troverdig og samtidig huske alt du har å si.
– Nå når bestefaren min, faren min og broren min har vært på tv, så mente jeg det var min tur, ler hun. – Vi har tullet med det i familien om at nå er det bare yngstebroren min og moren min som mangler.
– Jeg ble overrasket over at det fikk så mye oppmerksomhet. Det var mange som delte saken på Facebook, og jeg fikk mange kommentarer fra folk jeg kjenner. Det er en reklamefilm, der det viktige er at laksenæringen kommer i fokus. Det kan hende det blir mer, men jeg vet ikke. Steinvik kommer ikke i fokus, ingen selskap kommer i fokus. Filmingen er litt mer enn en uke, sier hun og legger til at location er i Lisboa.
Familiebedrift
Hun jobber idag som markedskoordinator i IntraFish.
– Jeg jobber ikke med salg, men har en støttefunksjon til selgerne. Jeg lager markedsføringsmateriale og er med på å koordinere eventer, sier hun, og peker på at events er blitt stadig viktigere for det som tidligere var en rendyrket nettavis.
– Du og din bror Erlend jobber begge utenfor familieselskapet Steinvik, eller Seaborn, som deres familie også har eierinteresser i. Når skal dere komme hjem?
– Det er et spørsmål som vi ofte får. Vi har ingen spesifikk plan på det. Det som er viktig er at vi får erfaring utenfra og lærer ved å ha roller som ikke er i familiebedriften. Vi er vokst opp med Steinvik, og har jobbet der alle somre. Jeg har jobbet på Seaborn før, jeg tror ikke Erlend har gjort det, men yngstebror, Gaute, har det. Så langt har vi ikke planlagt det. Jeg tror nok i fremtiden at vi vil ha sentrale roller der, ja. Nå har Erlend mer relevante roller enn meg, han jobber med produksjon. Jeg jobber med markedsføring og kommunikasjon, min rolle er mindre viktig i Steinvik. Det er ikke så mange som har markedsførings- eller kommunikasjonsroller i næringen. Jeg er usikker på hvilken rolle jeg skal ha, men at jeg kommer til å bli aktiv, det tror jeg. Men vi er nært knyttet til familiebedriften, så det er naturlig at vi vil drive det videre – på en eller annen måte.
Nå er pappa Alex fortsatt en relativt ung mann, så det blir vel ikke med det aller første.
– Han må alltid ha noe å gjøre, så jeg er ikke så bekymret for at han går lei med det første. Men det vokser, og nå har vi rognkjeks også. Det blir mer å jobbe med.
