Norges første kommersielle landbaserte oppdrettsanlegg: -Det er alltid tøft å være i front

Erik Heim, administrerende direktør i Nordic Aquafarm, har fått føle på det å være pionér innenfor landbasert oppdrett i Norge. Men han lar ikke følelser styre når ting ikke går som det skal. 

Vi er på Øra industriområde i Fredrikstad. Det er full aktivitet i området, og lastebiler dundrer forbi med jevn frekvens mellom fabrikkene.

Rett ved siden av en brannstasjon bygger Fredrikstad Seafoods, Norges første landbaserte kommersielle oppdrettsanlegg for laks.

Å si at byggearbeidet har tatt fyr det siste året, vil være å overdrive. Det var stopp en periode for å omprosjektere, etter at en prosjekteringsfeil skapte uenighet mellom Fredrikstad Seafoods og entreprenøren Gråkjær. Det har gitt forsinkelser i arbeidet, men nå har arbeidet vært i gang igjen en stund.

– Jeg leste en tidligere artikkel i iLaks hvor det det fremgikk at det var avvik i grunnarbeidet, det er ikke korrekt. Det er fundamenteringen det har vært avvik i. Det er ikke dokumentert at det er avvik i grunnarbeidet, understreker daglig leder i Fredrikstad Seafoods, Erik Heim som har ankommet byggeområdet.

Selv om han ikke ønsker å si noe om selve konflikten med Gråkjær, er det tydelig at den preger Heim så mye at noe av det første han gjør er å korrigere hvor avviket egentlig lå.  Men nå har arbeidet underveis igjen og partene forholder seg til avtalen.

– Det er sånn det er med kontrakter, når det er skrevet kontrakt så skal prosjektet fullføres, forklarer Heim.

Slakteri under oppføring
Men selv om det periodevis ikke har gått etter planen med det landbaserte oppdrettsanlegget, har Erik Heim og det overbyggende selskapet Nordic Aquafarms hatt nok å gjøre.

I Danmark har selskapet tre ulike prosjekter på landbasert i tre ulike faser. Gjennom disse prosjektene har man tilegnet seg verdifull kunnskap.

– Vi har vært involvert fra starten av i Danmark. Vi har sett prosjektene i sammenheng. Fordelen er at designet er likt på mange måter, men vi jobber med en helt annen art, så det er ikke helt sammenlignbart. Men gjennomgående er vi opptatt av ekstrem detaljfokus, ekstrem disiplin og kompetanse i disse prosjektene, sier han.

Heim tar oss med til området hvor et slakteri er under oppføring, som skal ligge i tilknytning til fase to av prosjektet. Slakteriet har vært planlagt de siste tre årene, og er nå ferdigprosjektert og under oppføring.

– Vi har satt i gang prosjektering som blir større enn det som bygges på oppdrettsanlegget. Det er allerede i gang med planlegging.

Slakteriet skal stå ferdig samtidig som oppdrettsanlegget.

– Slakteriet blir mindre enn det de fleste bygger Norge, men det er et lite og effektivt slakteri. Vi pumper fisk rett fra anleggstankene over i slakteriet. Deretter går fisken ut døren i andre enden. Vi integrerer det sammen og det blir en effektiv prosess.

Tomten hvor fase to er underveis er på 16 mål, og byggene som ligger der i dag skal rives. Ifølge Heim har selskapet en opsjon på arealet som skal utøves neste år.

Grunnen til at selskapet også ønsker et slakteri, summeres ganske greit opp av Heim.

– Det er ikke så mange partnere i nabolaget som kan gjøre det, sier han og med visshet om at det er noe unikt de har startet på Øra.

– Når man er først i Norge for å gå kommersielt, det krever endel. Det er lettere for de andre som kommer etter oss, nå som regelverket er på plass.

– Er det tøft å være i front?

– Det er alltid tøft å være i front, sier han og ler.

Føler ikke forventningspress
Vi beveger oss fra byggeområdet til Fredrikstad Innovasjonpark noen få hundre meter unna. I en gammel Hydrogenfabrikk er det næringsutvikling, kunst og kreativ næring i skjønn forening.

På veien bort spør vi Heim om han føler noe forventningspress med å lykkes, særlig i forhold til aksjonærer.

– Egentlig ikke. Det forventningspresset legger vi på oss selv, og vi er opptatt av å realisere våre egne planer. Vi har et ryddig forhold til alle interessenter. Så lenge vi opprettholder fokus, så er det ingen grunn til at noen av de skal bli skuffet, sier en selvsikker Heim.

Han roser investorene for deres tålmodighet i forbindelse med ulike utfordringer, blant annet med landbasert konsesjon. Selskapet fikk den første landbaserte konsesjonen i Norge høsten 2016.

– Vi har stått løpet på å få landbaserte konsesjoner i Norge, vi jobbet to år med dette. Den eneste muligheten vi hadde i starten var å søke en forskningskonsesjon, og det fikk vi. Problemet med den var at den bare varte i fem år. Det er krevende å få investorer til å ta en investeringsbeslutning på 200 millioner kroner for en femårig konsesjon. Derfor jobbet vi videre med de landbaserte konsesjonene som ble utredet, og innført for litt over et år siden, sier Heim.

Han forklarer ivrig om bunnledninger som legges, og hvordan vannet skal hentes opp fra Glomma gjennom et renseanlegg. Selskapet styrer fem ulike entrepriser, hvor de har dette renseanlegget og tre andre selv. Gråskjær og Krüger har entreprisen med modulene på det landbaserte oppdrettsanlegget.

– Vi har strippet hele bygget. Bygget skal inneholde hele vannbehandlingen av inntaksvannet vårt for fase en og fase to. Det blir i praksis et stort renseanlegg. Vi har revet ned alt, og holder på å støpe opp tanker for renseanlegget som kommer inn.

Han sier de har samarbeidet med NIVA for å kartlegge forholdene slik at man sikrer god vannkvalitet.

– Det vi slipper ut blir renset, fosfor slipper vi nesten ikke ut. Det blir fjernet, samme med bakteriell behandling. Vi gjør en betydelig rensejobb på vannet som går ut igjen.

Arbeidet med renseanlegget startet etter sommerferien, og planen er at det skal stå ferdig ved juletider.

– Kanskje det er en liten hevn
Det er likevel ganske rolig på byggeområdet, de fleste har lunsj i en kantine rett ved siden av kontorlokalene. Erik Heim introduserer oss for tre av de ansatte, totalt er de fem personer med Heim selv. Neste uke starter to ingeniører i selskapet, da er man altså sju personer.

Det er ganske åpenbart at Heim er opptatt av å bygge et team som utfyller hverandre, og han har hatt stort fokus på kompetanse. Rundt bordet sitter tre ansatte med vidt forskjellig bakgrunn.

En av disse er Roger Fredriksen som har jobbet innen fiskeoppdrett siden 1981, senest som produksjonssjef for Wilsgård Fiskeoppdrett.

I fjor flyttet han ned til Fredrikstad og ble daglig leder i Fredrikstad Seafoods, etter å ha bodd over 50 år på Senja. Det er kanskje ikke alle som hadde tatt det steget, men for Fredriksen ga svaret seg selv.

– Det er ikke så vanskelig å svare på hvorfor jeg tok jobben. Først og fremst på grunn av jobben i seg selv. Det er virkelig spennende å være en del av dette, og ha sjansen til å være med å utvikle en ny teknologi.

Eller som han enda enklere forklarer det.

– Når man har bodd på Senja over 50 år, behøver man å se og prøve noe nytt.

Men faktisk er det ikke første gang Fredriksen prøver seg på landbasert oppdrett. På Rubbestad på Senja bygget Roger og hans far et anlegg på 90-tallet for landbasert anlegg, et anlegg som i dag huser rognkjeksproduksjon for Lerøy.

– Min far og jeg var så dum og prøvde på landbasert anlegg på Senja, og vi lyktes ikke. Vi overlevde i fem år, men hvis du ser i historiebøkene 1989-95, så ser du mye av grunnen til at vi ikke lyktes. Timingen var ikke god, det var en helt ukjent teknologi.

Behovet for å endelig lykkes var nok en av grunnene til at Fredriksen takket ja til jobben.

– Kanskje det er en liten hevn, sier han og ler sammen med de andre.

– You were the true pioneers!, utbryter Heim.

Fredriksen trekker frem fiskevelferd som en viktig faktor både i landbasert oppdrett og oppdrett i sjø.

– Biologien er den samme. En laks er en laks. Det er et spørsmål om å bry seg om fisken, det er viktig. Det er viktig å forstå at det er levende individ, og behøver å ha noen rundt seg som bryr seg.

Bevisst strategi
Sammen med Fredriksens solide bakgrunn fra oppdrett i sjø, har også selskapet hentet inn irske Cathal Dinneen fra Kuterra i Canada som har signert avtale som fremtidig produksjonsleder på anlegget. Dinneen er blant de mest erfarne i verden på produksjon av laks i RAS-systemer.

Ifølge Heim er det en bevisst strategi å hente inn det beste fra ulike verdener.

– Strategien er å kombinere lang erfaring fra landbasert og fra havbasert, så vi har begge perspektiv. Det er veldig viktig, sier han.

Dineen flyttet til Fredrikstad for åtte måneder siden.

– Vi har alt her som familien behøver, og jeg trives veldig godt i Fredrikstad. Byen er akkurat passe store. Det vanskeligste er språket, og kostnadene på alt, sier han.

Men selv levekostnader i Norge blir småtteri sammenliknet med investeringene som gjøres av Nordic Aquafarms.

– Fase en investeringen er på rundt 200 millioner kroner. Slakteri og infrastruktur har kapasitet for et betydelig større anlegg enn i fase en, så det er en god del fase to investeringer allerede på gang, sier Heim.

For å holde orden på økonomien, hentet selskapet inn Lars Henrik Haaland for ett år siden, som kommer fra Siemens og oljebransjen. Han startet 1. oktober som økonomisjef i Fredrikstad Seafoods og Nordic Aquafarms.

– Jeg kan ikke så mye om fisk, men har lært veldig mye det siste året, sier han.

Men Heim legger kjapt til.

– Store offshorekonstruksjoner har paralleller til det vi driver med. Det er store komplekse prosjekter vi snakker om her.

Kompetanse
Tilbake på kontoret, et enkelt stilrent kontor som bærer preg av kort tids bruk, forklarer Heim viktigheten av kompetanse i prosjektene selskapet driver med.

– Landbasert fremstår som veldig besnærende. Mange prosjekter tenker at dette skal vi gjøre, endel vi møter har mye kapital, men ingen kompetanse. Mitt budskap er: Hvis du skal gjøre dette til en akseptabel risiko, så starter du med en kompetanse. Du må ha respekt og ydmykhet at landbasert produksjon er komplekst, og det innebærer risiko som må styres og forebygges.

Før vi rekker å stille oppfølgingsspørsmål, avbryter Heim engasjert.

– Dette er ikke hyllevare! Endel sier det blir hyllevare. Poenget er at det er langt fra tilfellet, biologidimensjonen er definitivt ikke hyllevare. Det er komplekst. Du må ha respekt for helheten av kompleksiteten, det som må gjøres for å få en god fiskevelferd og et godt produkt. Det er ikke bare løp og kjøp, man skal tenke seg meget godt om. Det har jeg sagt fra dag en basert på erfaringene i segmentet, sier han.

Selv har han lært mye siden han startet med prosjektet.

–  Jo mer du jobber med ting, jo mer skjønner du at du må forstå. Etterhvert som man dykker dypere i lagene, jeg forholder meg mer og mer til å forstå helheten, også det som henger i biologi. Så er det biologiske hvor det uforutsigbare kan dukke opp, som ingen har full kunnskap om. Det er en kontinuerlig læring.

Men hvorfor valgte Heim, som er født i USA og vokst opp i Oslo, nettopp Fredrikstad som destinasjon for sitt prosjekt?

–  Verden er full av tilfeldigheter. Grunnen til at lokaliteten er interessant, er vannressursene med både ferskvann og sjøvann. Vi har gunstige nettavtaler, Orkla har egen konsesjon på nett, vi får veldig gunstig elektrisitet. Vi er på grensen til EU, og det er veldig god infrastruktur i området. Det er altså summen av mange faktorer. På toppen av det hele, hadde vi en investorvillig situasjon i Fredrikstad. Også er det innmari gøy å bygge innen akvakultur i en region i Norge som ikke har hatt noe av betydning før. Å vise at faktisk her er det gode forhold, sier han.

Men ifølge Heim er ikke Fredrikstad på noen som helst måte en endestasjon.

– Vi har ambisjoner om å ikke stoppe her i Fredrikstad. Det er mye fokus på fremtiden, nå som ting har vært forsinket har vi hatt enda mer tid å jobbe med fremtiden.

– Tiden får dømme om vi setter en standard eller ikke
Flere har de senere årene prøvd å få i gang landbasert produksjon, men få har lykkes. Heim har en teori om hvorfor.

– En av de mest betydelige barrierene har vært finansiering. Det har vært veldig krevende å finansiere. Jeg har kontakt med mange prosjekter internasjonalt. En av fem har lykkes å bygge siste 3-4 årene. Det tar lang tid på grunn av finansiering. Det krever at du har med deg muskler på eiersiden, der har vi vært heldige. Det er den største hindringen. Vi ser mange prosjekter med store planer, men mange har ikke kompetansen eller kapitalen for å lykkes. Derfor har vi vært opptatt av å få på plass begge deler. Vi investerte tidlig i kompetanse. Vi var tidlig ute og kvalitetssikre hele produksjonsprosjektet, lenge før vi går i produksjon. Det er en investering fra oss, før vi går i produksjon, sier han.

– Men ønsker dere å sette standard for de som kommer etter?

– Vi har fokus på det vi gjør, så må andre ha fokus på det de gjør. Vi vil sette standarden for oss selv, og vi har klare mål i forhold til kompetanse, kvalitet og risikostyring. Der har vi knallfokus. Om andre vil oppleve at det er standarden, det får andre finne ut, sier han.

– Det viktigste er å vise til egne aksjonærer, så får omverden mene det de vi vil. Det er aksjonærene og kundene som er de vi er opptatt av. Men så er vi vel der at vi håper at andre prosjekter, det som er viktig å demonstrere lønnsomheten i landbasert. Potensialet er åpenbart, men det er en lærekurve, som det var i havbruk. Det har vært en lærekurve hvor det er gjort feil, feil som er løsbare.

Før han legger til.

– Tiden får dømme om vi setter en standard eller ikke.

Men selv om han mener det er kunder og aksjonærer som er viktigst, nikker han bekreftende til at det er viktig med at man blir tatt godt imot i Fredrikstad av lokalbefolkningen.

Totalt vil det bli 30 nye arbeidsplasser i kommunen på grunn av anlegget, og for Heim er det viktig å gi noe tilbake til byen.

– Vi bidrar tilbake mot at vi engasjerer lokale entreprenører. Vi skal bidra til arbeidsplasser, vi er opptatt av å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

– Hva er drømmeoverskriften din i media om ti år vedrørende dette prosjektet?

– Vi har klart å bygge et selskap hvor folk er stolte av å jobbe, og hvor kunder er fornøyde. Det er de overskriftene vi søker. Hvordan det selskapet som ser ut om ti år, det er lenge til. Vi har masse å gjøre frem til det. Vi skal ikke så mange år fram i tid, før vi har aktiviteter som er mange andre steder enn her gitt at vi leverer dette.

Størrelse teller
Nettopp det å bli større står sentralt i Heims filosofi.

– De som virkelig skal etablere seg som betydelige spillere i næringen, må begynne å eskalere så snart de har fått basisproduksjonen på plass og luket ut utfordringer. Det er størrelse som teller for å få god lønnsomhet i produksjonen. Filosofien vår er at vi er tjent med at andre i dette segmentet også lykkes. Man skal bevise lønnsomheten og kvaliteten, kvaliteten er forsåvidt bevist i endel anlegg allerede. Mange anlegg er for små, 300-400 tonn, og der er det nesten umulig for å få lønnsomhet. Man må opp i større kritisk masse for å bevise lønnsomhet.

Han mener vekst i landbasert produksjon ikke vil gå ut over oppdrett i sjø.

– Jeg mener at hvis man ser på global etterspørsel på sjømat de neste 30-40 årene. Så er det behov for enorm vekst globalt. Den veksten løses ikke langs norskekysten alene, det er behov for generell produksjonsøkning og bærekraftig produksjonsøkning globalt. Da tenker jeg Norge som stor sjømatnasjon med kapital og teknologi og forskningskunnskap, bør tenke seg godt om hvor vi ønsker å være om 15-20 år. Da tenker jeg som så at dette burde være en av flere tog vi burde være med på.

Før han understreker at ikke alt må handle om laks.

– Dette er ikke begrenset til laks. Alle i Norge er opptatt av laks. Vi tenker større enn det. Vi produserer en annen art i Danmark. Landbasert kommer uansett, vil Norge være med på reisen eller sitte på sidelinjen? Norge har mer å tjene på å være med. Vi gjør allerede mye av utvikling rundt smoltanlegg. Vi har en fantastisk konkurranseposisjon for å bygge kapital, teknologi og kunnskap rundt denne type produksjonen. Norske produsenter burde føle seg trygge, etterspørselen vil stige.

Men selv om hovedentreprisen for fase en i Fredrikstad ikke har gått etter planen, bedyrer Heim at han var forberedt på det.

– I sånne prosjekter så vet man det er kontinuerlig problemløsning. Man må være god på det, er man ikke innstilt på det, er man i feil type prosjekt.

Å la følelsene ta overhånd var aldri et alternativ.

– Man kan ikke sette seg ned å være irritert når forsinkelser oppstår, en må snu seg rundt å fikse ting. Det er klart det er irritasjon, den dagen man setter seg ned og blir irritert da er det game over. Man må ikke gi seg, bare kjøre på, ta grep for å komme videre, avslutter han.