«Norges dyreste pressekonferanse»

Regjeringens forslag til beskatning av laksenæringen har møtt sterk motstand fra næringen, NHO og ikke minst fra distrikts-Norge. Konsekvensene er alvorlige ettersom børsnoterte sjømatselskap har kollapset på børsen; 80 milliarder har gått tapt. Planlagte investeringer på 25 milliarder kroner er satt på vent og forutsigbare rammevilkår for næringslivet gjelder ikke lenger i regjeringens iver etter å skattlegge næringen. NHO-sjefen Ole Erik Almlid lurer på om regjeringen har skjønt hva de har gjort, og mange ordførere i SP og AP er fortvilet over regjeringens forslag.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum holdt pressekonferanse den 28. september, der de stolt presenterte den nye «lakseskatten». «Vi ønsker en mer rettferdig fordeling av verdiskapningen» var budskapet. Det ble foreslått en grunnrenteskatt på 40 prosent – i tillegg må bedriftene betale vanlig bedriftsskatt på 22 prosent. Utbytte/formuesskatt er også foreslått økt i statsbudsjettet. Havbruksnæringen trodde ikke sine egne ører. Dette betyr en bedriftskatt på hele 62 prosent – forslaget kom som lyn fra klar himmel. I tillegg betales produksjonsavgift pr. kg solgt laks som i 2019 ble innført i stedet for grunnrenteskatt. SP og AP gikk nemlig i 2019 sterkt imot grunnrenteskatten – nå mangler de penger i budsjettet og sender regningen til næringslivet. Regjeringen mister tillit når de bare etter noen år skifter mening.

Dårlig politisk håndverk – ingen konsekvensutredning
Det var ingen konsekvensutredning i forkant av beslutningen om grunnrentebeskatning og det verste av alt – ingen kommunikasjon mot næringen – stikk i strid med tidligere praksis. Da hadde man en konstruktiv dialog med næringslivet når større endringer i rammebetingelsene ble gjennomført. I Hurdalsplattformen stod det så fint at «regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Det regjeringen gjør nå er stikk motsatt – dette skaper unødig usikkerhet for investeringer i Norges største vekstnæring. Forslaget representerer en gedigen overføring av kapital og muligheter for utvikling fra kystdistriktene til sentrale strøk; stikk motsatt av Sp’s proklamerte politikk.

Reaksjonen i markedet lot ikke vente på seg. I løpet av noen uker har markedsverdien på de børsnoterte havbruksselskapene blitt redusert med over 80 milliarder kroner. Det har skjedd en massakre på Oslo Børs i sjømatsektoren. Hvem måtte betale regningen? Jo, aksjonærene, selskaper, privatpersoner og norske fondssparere (46 prosent av den norske befolkning har sparekapital i aksjefond) og ikke minst Folketrygdfondet fikk kraftig redusert sine aksjeverdier. Bare Folketrygdfondet (les: pensjonsmidlene til norske borgere) har gjennom store eierandeler i sjømatselskapene tapt anslagsvis 4-5 milliarder kroner. Mange mener dette er et ran/konfiskering av eiendeler. Styreleder i Austevoll Seafood sier i DN « dette betyr en nasjonalisering av verdier som hører hjemme i stater vår nasjonale ledelse ikke liker å bli sammenlignet med».

Utenlandske investorer mister tillit til det norske marked
Vi har i dag en regjering som har innført «politisk risiko», noe som er helt nytt i Norge. Tidligere regjeringer gikk ryddig frem med solide utredninger i forkant av store endringer i rammebetingelsene. Trepartssamarbeidet fungerte.

Konsekvensen dersom forslaget blir vedtatt, er at tilliten til Norge som kapitalmarked blir dramatisk endret grunnet økt politisk risiko. Prisen næringslivet må betale ved fremtidige investeringer er høyere lånerente, motsatt av hva regjeringen selv ønsker. Utenlandske investorer eier i dag over 40 prosent av norske børsnoterte selskap. Faren nå er at de trekker seg ut av det norske markedet grunnet manglende tillit til norske myndigheter. Dette vil få store konsekvenser for næringen i form av sterkt redusert kapitaltilgang og svakere likviditet på Oslo Børs hvor utenlandske investorer handler mest. Investeringene stopper opp – lokalt næringsliv lider Det verste med forslaget merkes allerede – mange selskap stopper planlagte investeringer.

I vårt distrikt har Rosteinrederiet kansellert kontrakter på nye brønnbåter. Aukra Maritime sammen med flere andre lokale bedrifter har mistet opsjoner på store kontrakter som følge av det nye forslaget. Ikke minst verftsnæringen vil bli skadelidende i form av lavere leveranser til oppdrettsnæringen.

Mange ordførere i SP og AP lokalisert i havbrukskommuner har gått sterkt imot sin egen regjerings forslag til skattereform – de frykter investeringsstopp i distriktene, permitteringer, og at selskapene heller investerer i utlandet hvor skattebelastningen er på langt lavere nivå. Ledere i frivillige lag og organisasjoner er nå bekymret for betydelig mindre støtte ettersom havbruksselskapene har vært blant de største sponsorene.

NHO varsler bråstopp etter skattesjokket
NHO-sjefen Ole Erik Almlid uttaler i Finansavisen 20. oktober: «Regjeringen har ikke skjønt hva de har gjort». Almlid har fått tilbakemeldinger fra medlemsbedrifter som er i sjokktilstand etter Vedum/Støre sin pressekonferanse. Det blir umulig å planlegge langsiktige investeringer når regjeringen over natten endrer rammebetingelsene så dramatisk.

Manglene involvering fra næringslivet, uforutsigbar skattepolitikk, et hastverksarbeid hvor næringslivet er satt på sidelinjen – dette blir av mange betraktet som næringsfiendtlig politikk. Det er på høy tid at regjeringen nå lytter til næringen.

Budsjettinndekning bør skje i offentlig sektor
Regjeringen har unnlatt å se på muligheten av å kutte i offentlig sektor for å få inndekning i budsjettet. I dag har vi et byråkrati som vokser oss over hodet. Et tankekors er det at et land som Finland med om lag samme innbyggertall som Norge driver den finske stat under halvparten av kostnader sammenlignet med Norge. Sp og Ap skjermer hele tiden den offentlige sektor. Vi foreslår at Støre og Vedum tar en studietur til Finland og får innspill på hvordan de kan drifte den norske stat betydelig billigere. Det blir feil medisin hele tiden å belaste privat sektor med skatteøkninger når det ikke vises noen vilje til å rasjonalisere i offentlig sektor.

Norge mister sitt konkurransefortrinn
Argumentasjonen regjeringen brukte i sin pressekonferanse var «omfordeling av verdier». Er det fornuftig at mellom 70–80 prosent av verdiskapningen i en bedrift tilfaller staten når havbruksselskaper kan investere i andre land uten en slik skattebelastning. Det som skulle bli Norges nye vekstnæring får et alvorlig skudd for baugen og investeringene stopper opp grunnet lavere lønnsomhet. Hvilke incentiver skal selskapene ha for å investere i Norge når staten drar av gårde med mesteparten av verdiskapningen?

Vikenco i vår kommune og hvor SalMar er hovedaksjonær, har de siste årene investert i nytt produksjonsanlegg for filetering av laks for over 500 millioner kroner. Investeringsbeslutningene ble gjort etter at Stortinget i 2019 skrinla å innføre grunnrentebeskatning. Over natten er forutsetningene ved investeringen totalt endret; dette vanskeliggjør investeringsbeslutninger i fremtiden.

Forutsigbare rammebetingelser gjelder dessverre ikke lenger med Ap og Sp i styringen og dette resulterer igjen at tilliten til regjeringens næringspolitikk er sterkt svekket.

Tilliten mellom næringen og regjeringen må gjenopprettes
Høyre med blant andre vår stortingsrepresentant Helge Orten og nestleder Tina Bru har engasjert seg sterkt i saken og er nå i dialog med næringen for å komme med konstruktive forslag til endringer før høringsfristen går ut. Vi håper virkelig at skatteforslaget blir stoppet eller betydelig endret. Hvis ikke, kan større kapitalflukt fra distriktene bli resultatet med tap av mange arbeidsplasser.

Det er beklagelig at tillitsforholdet mellom havbruksnæringen og regjeringen nå er på et lavmål. Denne tilliten må raskt gjenopprettes. Det er ingen skam å snu – vi forventer at konsekvensene av forslaget blir skikkelig utredet og at partene i samarbeid kommer frem til gode langsiktige løsninger som er konkurransedyktige med andre land. Først da kan havbruksnæringen fortsatt forbli Norges nye vekstnæring med investeringer i distriktene i stedet for i utlandet.