Nordland Fryseterminal: – Lagrene er tomme for fisk, vi må vurdere andre varer

Tror på nytt prisnivå for innfrysing.

Høsten 2019 åpnet Nordland Fryseterminal, med en kapasitet på rundt 2.300 paller med fisk. Målet var å huse frossen laks, primært for eierne Nyhamn, Kvarøy Fiskeoppdrett og Fram Seafood. En umiddelbar nærhet til Salten Salmon, men ikke minst endestasjonen for jernbanen, var et stort fortrinn.

Etter åpning ble lageret raskt fylt opp med frossen laks. Da pandemien traff landet ble behovet for fryselagring stort. To fryseceller var fulle av fisk. Nå er situasjonen snudd helt på hodet. Den minste cellen på 500 kvadratmeter står kun en enslig pall med laks igjen. I den største er det helt tomt. Selv om det ikke er én isbit i frysecellen, har eierne og den daglige lederen, Helge Ragnar Knudsen, nok is i magen.

– Frysecellen på 1.500 kvadratmeter var smekkfull for litt over ett år siden. På det meste hadde vi 5.800 paller med fryst laks her inne. Den siste måneden har den stått helt tom, sier Knudsen.

– Det er jo gjort investeringer i fryseanlegg og fordampere, så vi ønsker jo fortsatt primært å det som fryselager. Det er noe vi satser på, men sitter nå litt på gjerde og avventer om vi går for tørrbulk, sier Knudsen.

Selskapet vurderer også et tredje alternativ. Hele lageret kan tømmes, og gjøres om til andre formål. Det kan være aktører som ønsker å drive produksjon. Det er ifølge Knudsen, få lokaler i Bodø som er så åpen og lett anvendelig for ulike typer næring.

– Hvor lenge skal dere avvente situasjonen i markedet?

– Vi holder åpent for fryselager ei stund fremover, men i løpet av høsten må vi ha tatt en beslutning om vi går for tørrbulk her inne, sier Knudsen.

Nytt prisnivå for innfrysing
Hos eksportør Seafood, som også er medeier i fryseterminalen, har etterspørselen etter frysekapasitet økt de siste par ukene. Daglig leder Ole Kristian Kjellbakk tror det er mulig å fylle den minste cellen med laks i høst.

– Innfrysingen har allerede begynt litt. Nå er det innfrysing av ordre som allerede er satt, og som går direkte til kunde. Så spørs det hvor lang perioden med dagens prisnivå holder seg. Jeg tror bunnen er flyttet litt. Det tar tid før markeder innser at nivået mellom 60 og 70 kroner kiloet, faktisk er frysenivå. På det nivået har det egentlig aldri vært før, sier Kjellbakk.

– Nå tror jeg lageret kan fylles opp ganske radig. Bare vi får fylt de ordrene som står åpen og må lukkes først. Så blir det et større behov for fryselager. Det kommer mengder med laks fremover, særlig nå tallet nå tipper over 25.000 tonn laks i uka, sier han.

Like overrasket hver gang
– Så spørs det hvor mye vi kan fryse. Dette er tida vi må gire opp. Vi er tilbake fra ferie, vi har lusa og MTB. Biologien tilsier vi må tå ut mer fisk nå, mens Europa fortsatt har ferie et par uker. Plutselig er det overkapasitet her, og underkapasitet i Europa. Det kommer jo overraskende på oss, selv om det skjer hvert eneste år, smiler Kjellbakk.

– Vi har forespørsler fra andre kunder om ledig frysekapasitet. Det er god plass ennå, og det å drive fryselager i Nord-Norge er jo en velsignelse i forhold til resten av Europa. Det kan vi takke den lave strømprisen i nord for, sier Ole Kristian Kjellbakk.

Hvitfisken som uteble
Hvitfisken har også uteblitt. Konkurransen fra fryseterminalene i Ålesund og Tromsø er tøff. Rederiene velger gjerne det som er nært, og rutinene er satt langt frem i tid.

– Mange fryser om bord, og rutinene til båtene satt langt frem i tid. Det er innarbeidede leveringsrutiner, proviantering og mannskapsbytte. En ønsker å gjøre det som er trygt og kjent. Dette er jo på en måte vanedyr. Det er kanskje ikke så rart i denne bransjen. Når ting fungerer, trenger de jo ikke endre på noe, forteller Helge Ragnar Knudsen.

Røde tall
I 2020 omsatte frysteterminalen for drøyt 7,5 millioner kroner og et årsresultat på når 2,8 millioner kroner. Året etter falt omsetningen med over to millioner kroner, og året endte så vidt i pluss.

I år ser det dystrere ut. De har økte kostnader med et par nye ansatte, samtidig er inntektene lavere. En av eierne er investeringsselskapet Nyhamn i Bodø, som ledes av Ingri Mari Sivertsen.

– Vi som eiere er forberedt på røde tall i år, uten at vi ser på det som en krise. Det er fortsatt et nystartet selskapet. Vi kan sitte litt på gjerde ennå, for å få på plass flere mulige aktører som kan bruke lageret, sier hun.

– De første årene var helt fantastisk, og det var smekkfullt. Det kan fortsatt skje igjen, sier Ingri Mari Sivertsen til iLaks.

Daglig leder i frysteterminalen, Helge Ragnar Knudsen, er ikke skuffet.

– Nei, det kan vi jo ikke være. Dette er svingninger i et fritt marked. Vi styrer ikke markedet, eller hvordan konsumentene tar imot laksen. Om markedet endrer seg, ja så skal vi være i stand til å snu oss rundt igjen. Her er vi svært så fleksible, avslutter en optimistisk Knudsen.