Etter å ha initiert overvåking av lakse- og sjøørretelver i Vestland fylke i snart 8 år, kan vi slå fast at bildet er betydelig mer nyansert enn det som nå er lagt frem av Miljødirektoratet. I denne sammenheng er det interessant å lese hvordan Norske Lakseelver igjen bruker begrepet «krise». De må vel snart ha forstått at å rope «krise» i tide og utide ikke løser noen ting. Det er det kunnskap som gjør.
Det er ingen tvil om at ikke alt er som det skal være i mange elver langs kysten. Men å gå fra at ikke alt er som det burde være, til å rope krise, blir helt feil og det kan kun være ment for å villede den som leser denne type oppslag.
Nedgangen for villaksen i 2024 var ikke særskilt for Norge. Det var faktisk verre i Sverige, Danmark, England, Wales og Skottland. Så den nedgang en opplevde mange steder var ikke noe særskilt for norske lakseelver. Det er i seg selv urovekkende, og det krever et større, og mer målrettet samarbeid internasjonalt for å både styrke kunnskapsnivået og å løse utfordringene.
Les også: Nytt bunnår for laksefisket – både i elvene og i sjøen
Det er forståelig at både elveeiere og fiskere blir frustrerte nok en gang. Men når verden går villaksen, og oss alle imot, så er det viktig å bevare roen og tenke nøye igjennom hva som egentlig er mulig å gjøre. Da hjelper det ikke å jakte enkeltfaktorer uten å se helheten.
I 2017/18 initierte havbruksnæringen i Vestland fylke et målrettet, feltbasert forskningsprogram, SalmonTracking 2030. Bakgrunnen var behovet for faktisk kunnskap om både villaks og sjøørret. Ikke for kunnskapen sin skyld alene, men for å lære mer om hva som faktisk kan hjelpe villaksen og sjøørreten til å få en bedre hverdag i de områdene vi har aktivitet. Nå, snart åtte år senere, ser vi at kunnskapen begynner å gi retning. Det kan bli viktig for både villaksen og sjøørreten. Men, skal denne kunnskapen virkelig få fart i seilene, så må både deler av forvaltningen, ulike forskningsmiljø, og ulike næringer være villige til å tenke nytt. Legge fra seg innvevde forestillinger og åpne en «bok» med blanke ark. Å fokusere på noe som kun skaper konflikt, gir ingen fruktbar kunnskap eller handling.
Å bygge statistikk og handling på bakgrunn av fiske i elver, som attpå til er stengt, gir ikke den kunnskap vi trenger for å komme oss i førersetet. Det blir mer som en avledningsmanøver. Her har mange mye å lære av den målrettede, feltbaserte forskningen som skjer i regi av SalmonTracking-programmet.
Hvorfor er det greit med fisk i mange elver mens det er dårligere i andre? Har vi noe å lære om naturen om vi griper fatt i de elvene som går bra, og så se på hvordan få de andre elvene til å gå like bra?
I Vestland fylke har bestandene av sjøørret hatt en god vekst i de elver som overvåkes. Dette er et tegn på at de største utfordringene ikke er lokalt i fjordene. Det er en viktig kunnskap å bygge videre på, også for villaksen.
Når en har ropt «krise» mange nok ganger, så blir det bare «krise», og ingen fremdrift. Og slik blir det sikkert ennå en stund. Dessverre.
