Dette er det tredje statsbudsjettet som Erna Solbergs regjering legger frem, med vårens skatteforlik som bakteppe. Men det er allikevel noe blått over budsjettet. Netto foreslåtte skattelettelser for 2017 er ca 2,5 mrd. Reduksjonen i inntektsskatt, formuesskatt og annen personskatt utgjør tilsammen ca. 6,6 mrd. Deler av dette er foreslått finansiert av næringslivet, med hovedvekt på den nye finansskatten for finanssektorens overskudd (opprettholde 25 % skattesats) og lønnsutgifter (5 %). Denne er forventet å innbringe ca. 2,2 mrd.
Vårens skatteforlik
Skatteforliket, som hadde 17 poster, er mht. de materielle sider langt på vei oppfylt. Reduksjonen av den alminnelige skattesats (for både personer og selskaper) fortsetter, med 24 % foreslått for 2017. Utbytteskatten øker noe, som følge av redusert alminnelig skattesats, med en foreslått oppjusteringsfaktor på 1,24 % mot 1,15 % i 2016.
Formuesskattegrunnlaget, og tilhørende gjeld, reduseres med 20 %, med unntak for næringseiendom og sekundærboliger hvor rabatten foreslås til 11 % pga. lav verdsetting i utgangspunktet. Innslagspunktet for formuesskatt økes ørlite, men ellers er satsene uforandret. Finansskatt foreslås innført. Skjermingsrenten endres fra renten på statsobligasjoner til NIBOR + 0,5 prosentenheter. For aksjonærer i selskaper med underskudd foreslås en utsettelse av formuesskatten på to år, men noen tidsbegrenset rabatt for gründere ved børsintroduksjon blir avvist.
Rentebegrensningsreglen er ikke omtalt.
Oppstartselskaper og børsintroduksjon
Norge har de senere år hatt en stor tilvekst av ulike teknologi- og kompetansedrevne selskaper. Det er erkjent at disse faller uheldig ut under norske skatteregler, og man ser en tendens til at slike selskaper flytter til andre land hvor rammevilkårene er mer tilrettelagt. Under behandlingen av forrige statsbudsjett ble Regjeringen bedt om å vurdere ulike modeller for skatteincentiver for langsiktige investeringer i oppstartselskaper. Vurderingen som er lagt frem her er tynn, og konklusjonen om at man skal arbeide videre med dette gir ikke grunn til optimisme. Medeierskap er viktig i slike selskaper. En økning av det skattefrie beløpet ved kjøp av aksjer til underkurs fra kr 1.500 til kr 3.000 er dessverre et ubetydelig bidrag som fortsatt begrenser bruken av ordningen. At det ikke blir noen tidsbegrensede ordningen for rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon er også uheldig. Inntil disse tingene kommer på plass er vi redd Norge går glipp av mye verdiskaping.
