Artikkel på iLaks fredag med referanse til uttalelser Alf-Helge Aarskog har kommet med i Dag og Tid, der han sier at det er skandaløst med en «statlig salgsopersjon for norsk fisk» og at dette er «latterlig», vitner om historieløshet og liten innsikt i hva Sjømatrådet arbeider med og resultatet av generisk markedsføring.
Jeg har vært kollega og jobbet sammen med Alf-Helge tilbake i Fjord Seafood, og han var en kunnskapsrik produksjonsmann, men når det kommer til marked og salg, så bør han la andre uttale seg.
Under Laksedagene på Hell gikk Sverre Søraa grundig igjennom temaet generisk markedsføring, og hva dette har gjort og gjør for norsk lakseoppdrett. Det burde Alf-Helge ha tatt seg tid å høre på, så ville han ikke kommet med slikt «nissetøys» som stod i Dag og Tid.
Det er hevet over enhver tvil at generisk markedsføring bidrar til økt verdi på varene som selges, samt økt etterspørsel. At vi har en slik enorm etterspørsel etter norsk laks, slik vi ser det i dag, har blant annet sin grunn i det grundige arbeidet som over tiår nettopp er lagt ned av den enkelte operatør i markedet, og det felles arbeidet som vi har gjort gjennom Sjømatrådet. En stor operatør som Marine Harvest er kanskje den som i størst monn har hatt glede av dette.
Norsk laks er kanskje den merkevaren som Norge er mest kjent for. Den eies av alle som arbeider med lakseoppdrett. Grunnet arbeidsmodellen som vi har valgt gjennom Sjømatrådet, kan alle ta del i den. Skulle nesten tro at herr Aarskog og Marine Harvest selv her ønsker seg et monopol, og at alle andre som også har gjort norsk laks til det den er, bør være glade for at MH betaler noen skarve promiller på fellesskapets alter.
Sjømatrådet er ikke noen statlig salgsorganisasjon. De er et talerør for næringen for å skape et godt omdømme og bevissthet ute blant våre kunder og konsumenter. At mange strevere i næringen gjør et solid håndtverk, og frembringer et unikt produkt, noe vi i felleskap (også økonomisk) har bedt Sjømatrådet stå som talerør for, har intet med salgsarbeid å gjøre. Det skal vi som arbeider hver dag ute i markedet gjøre. Vi kan bare dra nytte av den kjennskap og utsøkte profil som Sjømatrådet har ryddet grunnen for. Kanskje MH og Alf Helge synes det er brysomt at alle oss andre også er næringens frontkrigere. Det arbeidet vi i fellesskap har organisert gjennom Sjømatrådet er en utmerket symbiose som også MH skulle sette pris, og bidra til.
Så dette er ikke latterlig, Alf-Helge, – det er rett og slett genialt.
