NINA: Rømt oppdrettslaks har i stor grad krysset seg med villaks

Norsk institutt for naturforskning (NINA) hevder å ha funnet store genetiske endringer i nesten en tredjedel av norske laksebestander.

NINA og Havforskningsinstituttet (HI) har gjort beregninger som inkluderer 95 prosent av villaksen i Norge. Det skriver førstnevnte i en sak på sine nettsider.

De to forskningsinstituttene har fått i oppdrag å beregne i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i ville laksebestander. I en ny rapport har de klassifisert graden av genetiske endringer i 250 laksebestander, som representerer nesten all villaks i Norge.

Genetiske endringer i de fleste bestander
Undersøkelsene viser en svært dårlig tilstand (store genetiske endringer) i 30,8 prosent av bestandene.

I 32,8 prosent av bestandene er det ikke observert noen genetiske endringer, mens det i 36,4 prosent av bestandene ble funnet hovedsakelig svake, men også moderate genetiske endringer.

Dette er dårligere enn ved tidligere klassifiseringer, skriver NINA. Blant vassdragene som har fått dårligere status siden sist er elven Namsen, som er hjem til en av Norges største laksebestander.

Den tydeligste forbedringen fant de i områder med ingen eller lite lakseoppdrett, på Øst- og Sørlandet.

Blir dårligere tilpasset naturen
Genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks er en av de største negative påvirkningene på ville laksebestander i Norge, skriver instituttet.

Innkryssing av oppdrettsgener gir forandringer i vekst, sjøalder, smoltalder, generasjonstid, og tidspunkt for utvandring og oppvandring i elvene. Dette gjør at villaksen blir dårligere tilpasset sitt naturlige miljø.

– Så lenge oppdrettsproduksjonen fortsetter i dagens omfang og form, vil alle villaksbestandene bli utsatt for innkryssing av oppdrettsgener, konkluderer forskerne.

Dataen er basert på laks som er fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser.