NINA med frontalangrep på NSL

Nyheter
409

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) ved deres Fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk, Frode Reppe, hevder at det er for tette bånd mellom kraftbransjen og Norsk institutt for naturforskning (NINA), og at den forskningsetiske integriteten til forskerne dermed svekkes. Begrunnelse for påstanden er deltagelse i forskningssenteret CEDREN som finansieres av Norges Forskningsråd, forvaltningen, kraftindustrien og forskningsinstitusjonene selv, der forskerne leter etter bedre miljøløsninger i kraftproduksjonen. NSL kaller dette samarbeidet mellom industri og forskning for uheldig samrøre, og ifølge iLaks har de også klart å selge sine grove beskyldninger til stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen (H) og Ove Trellvik (H).

Det skriver NINA på sine hjemmesider tirsdag.

Les også: Tvilsomt samrøre i norsk lakseforskning

NINA er en privat stiftelse som forsker på natur og samspillet natur og samfunn.

«Vi er et oppdragsinstitutt på lik linje med for eksempel SINTEF, og vi leverer oppdrag til både offentlig forvaltning og privat næringsliv. De største næringslivskundene kommer fra kraftbransjen og oppdrettsnæringa. I tillegg søker vi prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU Horisont 2020 og andre forskningsfinansierende organer. NINA har en svært god bredde i sin oppdragsportefølje (se figur)», skriver NINA videre.

 

NINAs oppdragsportefølje 2014.

«NINA har som mål å være en objektiv, troverdig og balansert kunnskapsleverandør. Faglig kvalitetssikring av våre metoder og resultater settes høyt og NINA er blant de av miljøinstituttene som produserer flest fagfellevurderte publikasjoner i internasjonale tidsskrifter per forsker. Vi mener at innsyn og etterprøvbarhet i forskning er viktig. Oppdragene til NINA er kontraktfestede, og alle våre rapporter er offentlig tilgjengelig. Våre årsmeldinger og årsregnskap ligger åpent tilgjengelig på NINAs hjemmesider.

Flere av våre oppdragsgivere kan ha motstridende interesser. Vi forsker blant annet på rovdyrkonflikter i landbruket, villaks og havbruk, villaks og kraftproduksjon, og villrein og hyttebygging. Å ha integritet i forskningen er grunnleggende for NINAs virksomhet, og selvsagt en nødvendighet når vi skal levere kunnskap som ulike interessenter skal benytte. Det er utenkelig at våre forskere opptrer servilt i forhold til en bransje fordi vi har samarbeidsprosjekter eller oppdrag. Videre har vi aldri opplevd at våre oppdrag følges av formelle eller uformelle bindinger av noe slag som kan påvirke våre vurderinger eller konklusjoner», skriver NINA ved administrerende direktør Norunn S. Myklebust.

Forskningsrådet stimulerer til økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø. De har en rekke virkemidler for å fremme dette. Eksempler er Sentra for fremragende innovasjon (SFI) og Forskningssentra for miljøvennlig energi (FME). CEDREN, som Reppe henviser til som en uheldig kopling mellom NINA og kraftbransjen, er nettopp en slik FME. FME-ordningen ble etablert av regjeringen som oppfølging av Klima 21.

«Angrepet på NINA, CEDREN og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et angrep på hele det norske forskningsmiljøet som har tilpasset seg en situasjon der forskningen finansieres fra en rekke private og offentlige kilder. Det er ikke hvem som finansierer forskningen som avgjør dens verdi, men om det benyttes vitenskapelig holdbare metoder og at resultatene presenteres slik at de kan etterprøves av andre», mener NINA.

NINA avviser de fremsatte beskyldningene fra NSL, og stiller samtidig spørsmål ved motivasjonene for de usaklige og udokumenterte beskyldningene som de mener hverken fremmer norsk oppdrettsindustri eller villaksen.