Ni av ti regnbueaure gjenfanget etter Nina-rømming

Nyheter
616

På oppdrag fra Sjøtroll Havbruk har Uni Research Miljø gjennomført undersøkelser for å dokumentere effekten av iverksatte tiltak etter rømmingen av regnbueaure fra oppdrettsanlegget Angelskår ved Osterøy i januar 2015. Tiltakene har omfattet fiske med garn og kilenøter, bruk av indikatorfeller festet på oppdrettsanlegg, storruse og snorkling i vassdrag, opplyser Bjørn Barlaup i forskningsgruppen LFI – Ferskvannsbiologi, Uni Research Miljø.

Resultatene viser at det storskala gjenfangstfisket, iverksatt av personell tilknyttet Sjøtroll Havbruk, yrkesfiskere og hobbyfiskere, var svært effektivt – og i betydelig grad reduserte skadepotensialet av rømmingen.

Les hele rapporten her

Samtidig har prosjektet gitt mye ny kunnskap med overføringsverdi for framtidig rømmingsberedskap.

Omfattende garnfiske

Det var i forbindelse med stormen Nina den 10.-11. januar 2015 at det rømte om lag 69 000 regnbueaure fra oppdrettsanlegget Angelskår.

Dette var en stor rømming og det ble iverksatt et omfattende garnfiske utført av personell tilknyttet Sjøtroll Havbruk, innleide fiskere og hobbyfiskere.

Resultatene viser at det intensive garnfisket var vellykket og at så mye som 90 prosent av den rømte fisken ble gjenfanget, i hovedsak i løpet av januar og februar, noe som i stor grad reduserte skadepotensialet av rømmingen.

Flere forhold bidro til det effektive gjenfangstfiske: blant annet effektiv organisering med opprettelse av fire fiskemottak og dusørordning, deltakelsen fra hobbyfiskerne som sto for hele 67 prosent av gjenfangstene, og at den rømte regnbueauren holdt seg i nærheten av rømmingsstedet og dermed var svært fangbar.

48 bekker og elver overvåket

For å ta ut rømt regnbueaure som eventuelt ville vandre opp i ferskvann for å gyte ble totalt 48 bekker og elver overvåket.

Bildet viser fiskebåten MS Teineskjær under lossing av regnbueaure etter
gjenfangstfiske i Osterfjord-bassenget. (Foto: Teineskjær)

Det viste seg at et relativt lavt antall regnbueaure (83 stk.) ble registrert i tilknytning til elvene, og det ble ikke funnet tegn på gyteaktivitet.

Dette gir en klar indikasjon på at rømmingen i liten grad påvirket gyteområdene til de stedegne stammene av laks og sjøaure i området. Den svært effektive gjenfangsten av rømt fisk bidro til dette resultatet.

Forekomsten av regnbueaure ble videre undersøkt ved bruk av spesialruser, såkalte indikatorfeller, på flere oppdrettsanlegg rundt Osterøy.

Fangstene viste at det utover våren og sommeren ble tatt relativt lite rømt fisk rundt anleggene.

Dette samsvarte også med resultatene fra kilenotfiske, som ble gjennomført i Sørfjorden fra midten av juni til midten av august, hvor det ble det tatt et relativt lavt antall regnbueaure (17 stk.).

Anbefaler ytterligere prøvefiske i 2016

Imidlertid ble det utover sommeren regelmessig fanget rømt regnbueaure i de ytre fjordene ved Askøy, og det anbefales å gjennomføre ytterligere prøvefiske i 2016 for å vurdere om den rømte fisken fortsatt er tilstede i fjordene.

Oppfølgingen i etterkant av rømmingen ved Angelskår har gitt mange erfaringer som har relevans og overføringsverdi til framtidig planlegging av beredskap ved rømming av regnbueaure.

Dette gjelder særlig de konkrete tiltakene som samlet sett førte til et svært effektivt gjenfangstfiske.