Eks-fiskeriminister Harald Tom Nesvik (FrP) forsvarte sine vedtak mot eksport av produksjonsfisk.
Det var knyttet stor spenning til vitnemålet til Nesvik i den pågående rettsaken mellom staten og Hav Line-gruppen. Nesvik var fiskeriminister fra august 2018 til januar 2020. Nesvik er for tiden i karantene, men skal tiltre som kommunikasjonssjef i brønnbåtrederiet Sølvtrans i slutten av juli.
Grunnet koronautfordringer, vitnet Nesvik over videokonferanse til retten i Bergen mandag formiddag. Temaet var vedtakene knyttet til produksjonsfisk i hans periode som minister.
En ubarbert Nesvik, som forøvrig fyller 54 år idag, utelukket ikke at han har diskutert saken med sin forgjenger Per Sandberg før han tiltrådte som statsråd.
– Jeg har snakket med Per i perioden før jeg tiltrådte, men erindrer ikke at vi snakket om produksjonsfisk.
Habilitet
Nesviks habilitet har vært et sentralt forhold i den pågående rettsaken. Nesvik var samfunnskontakt for Sølvtrans før han fikk posisjonen som fiskeriminister. Det er en tilsvarende posisjon han nå går tilbake til.
– Jeg har jobbet med politikk i 32 år, og er vant til å vurdere habilitet, og sa opp i Sølvtrans da jeg fikk tilbud om å bli statsråd. Jeg ringte Roger Halsebakk, som da var på reise i Danmark, for å si opp.
– Vi får inntrykk i media av at Robert Eriksson (administrerende direktør i Sjømatbedriftene – red. anm.) tar æren for å ha påvirket deg i denne saken. «Vi omvendte han», står det i en avis. Hva er din kommentar til det? spurte Hav Lines advokat Trond Hatland.
– Nei, det er ikke korrekt. Mitt syn om produksjonsfisk har vært tindrende klart hele tiden, sa Nesvik på en noe hakkende telefonlinje. – Så snart jeg så at en vurderte utsendelse av produksjonsfisk fra Norge engasjerte jeg meg umiddelbart, siden jeg så det kunne være til skade for omdømmet for norsk fisk.
Trigget
– Vi hadde jevnlige diskusjoner om dette med produksjonsfisk [i departementet – red. anm.]. Det som trigget det var medieoppslaget om at det skulle bli lov å sende ut produksjonsfisk, og når media skrev om det, satte jeg meg inn i saken.
– Snakket du med Per Sandberg i denne forbindelse?
– Nei.
– Var du kjent med hans syn på dette?
– Om produksjonsfisk? Nei.
– Hadde du ingen forståelse at du hadde en annen linje enn Sandberg?
– Ikke på produksjonsfisk, nei. Han hadde kun uttalt seg om arbeidsplasser knyttet til eksport av fisk.
Klar
– Visste du at et vedtaket om forskriftsendring for produksjonsfisk kunne stanse «Norwegian Gannet»?
– Nei, og jeg forstår ikke at en har lagt seg å denne linjen. De hadde fått dispensasjon i et år og kunne tilpasse seg det gjeldende regelverket.
– Vurderte du å snakke med Hav Line direkte på et tidspunkt? spurte Hatland.
– Nei, jeg mente forskriften var klar. Og at selskaper som Hav Line og Optimar hadde vurdert om dette var innenfor eller utenfor regelverket.
– Hvilket arbeid ble gjort fra departementets side fra du ble kjent med vedtaket til omgjøringsvedtaket?
– Det ble gort av embetsverket, det er ikke statsråden som gjør det. Det er derfor en har embetsverk. En del av dette er interne diskusjoner.
Omdømmet
Et bærende element i saken er at Mattilsynet var at reglene ble laget på et tidspunkt der en ikke visste at det var noe tema med en slaktebåt som skulle gå direkte til utlandet. Det var ikke Nesvik enig i.
– Det saken knytter seg til er omdømmet til hele norsk sjømatnæring.
– Det har vært planer om tre slaktebåter, men, meg bekjent, har det ikke vært gitt dispensasjon til andre enn «Norwegian Gannet».
– Har du utført andre forskriftsendringer fra en mandag til en fredag før?
– Nei, men jeg har ikke hatt andre forskriftsendringer som har vært mindre omfattende, sa Nesvik.
Det er idag tillatt å sende ut andre fiskearter med mangelfull kvalitet, men altså ikke laks og ørret.
– Har det kommet ut signaler om at Norge har sendt ut dårlige varer under ikke-komformitetreglementet før? undret Hatland.
– Ikke knyttet til ikke-konforme varer. Vi vet at det internasjonalt pågår omfattende kampanjer mot norsk laks, poengterte Nesvik.
Transitt
– I denne saken har vi også hørt om frakt av laks fra Nord-Norge til Sør-Norge, både på bil og tog. Nå er ikke togtilbudet så godt utbygget i Nord-Norge – vet du om noe av den frakten går innom Sverige?
– Det kan hende at noe av frakten av fisk med tog går innom Sverige.
– Kan det være Ofotbanen som går innom Sverige og at denne tar med seg fisk? spurte Hatland.
– Jeg forventer det, men antar denne fisken ikke omsettes til konsument.
– Kan Hav Lines frakt til Danmark sammenlignes med transitt via Sverige?
– Jeg er ikke jurist, men anser det som er forskjellig at fisken er under transport i forbindelse med omlasting i Danmark, og da har Mattilsynet mistet retten til å inspisere kvaliteten. Det er den danske Fødevarestyelsen som må ta seg av.
– Kan norske myndigeter kontrollere produksjonsfisk i transitt gjennom Sverige?
– Jeg er ikke kjent med at det er sendt produksjonsfisk gjennom Sverige.
– Er du kjent med at det er et nordisk samarbeid om inspeksjon av fisk?
– Ikke uanmeldt inspeksjon. Det har ikke vi anledning til.
Egen vurdering
– Når det gjelder Hav Line-saken eksplisitt; ble habilitetsvurderingen tatt av ekstrene jurister?
– Habilitetsvurderingen min er foretatt i departmentet på vanlig måte.
– Da du begynte å behandle Hav Line-saken, ikke i juni 2019, vurderte du om du selv om du var habil?
– Det var utelukkende min egen vurdering som var lagt til grunn, sa Nesvik.
– Hav Lines dispensasjn fra kvalitetsforskiriften utløper 1. juli 2020. Er det en dato som er viktig av en eller annen grunn?
– Den var viktig av den grunn for å gi dem tid til å bygge om båten.
Nesvik understreket så viktigheten av å ivareta egen integritet og habilitet.
– Jeg har aldri i mitt liv eid en aksje. Jeg har ingen eierinteresser. Jeg har ingen særinteresser. Jeg har alltid vært opptatt av at jeg skal være ektremt ryddig, sa han.
Regjeringsadvokat Torje Sunde utfordret Nesvik på problemstillingen som er blitt hyppig nevnt i media om at hele denne saken omhandler proteksjonisme og det å beholde arbeidsplasser i Norge.
– Det er klart at taper vi omdømme, taper vi også arbedsplassene i landet. Men det er en annen diskusjon enn kvalitetsforskriften. Jeg har jobbet for hele tiden med å skape arbeidsplasser for norsk sjømat. Dette er en sak som utelukkende går på omdømme-biten, og gir ingen særfordel for Sølvtrans. For et brønnbåtrederi kunne de søke om å bringe ut levende fisk i neste runde. En brønnbåt er ikke en konkurrent til «Norwegian Gannet», det må i så tilfelle bli en bløggebåt. Dette er en diskusjon om omdømme, og det er et politisk spørsmål, sa Nesvik.
