Ekspertgruppen går ikke inn i lusemodellene som danner kunnskapsgrunnlaget for Trafikklysene.
Frank Nilsen, professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen og nestleder i Ekspertgruppen, er første sakkyndige vitne i den pågående rettsaken mellom 25 vestlandsoppdrettere og staten. Nilsen blir fredag morgen utspurt av de to partenes advokater, Trond Hatland og Hilde Lund.
Saksøkers advokat Trond Hatland lurer på om Ekspertgruppen har gått inn i modellene som danner vurderingsgrunnlaget for produksjonsområdene.
– Vi har ikke gått inn i modellene utover den kunnskapen ekpertgruppens medlemmer har. Vi vurderer om data peker i samme retning eller ikke, og hvor stor usikkerhet i prediskjonser disse gir, svarer Nilsen.
Usikkerhet
– Hvis konklusjonene fra datakildene vi har peker i samme retning har vi økt sikkerhet, hvis datakildene peker i forskjellige retninger er det økt usikkerhet, legger han til.
– Kan dere gå inn og testkjøre modellene selv?
– Det ligger ikke i arbeidsoppgavene vi har å testkjøre disse modellene. Det er jo en representant i Ekspertgruppen fra hver av disse modellørene i institusjonene, HI, VI og Sintef, og vi spør de ut om det er usikkerhet. Vi som ekspertgruppe har ikke noe ansvar for at modellene fungerer. Vi skal ikke generere noe forskning i eksportgruppen, understreker Nilsen.
– Vi har noen tilfeller der modellene har vist forskjellige resultater, så da drøfter vi det, sier Nilsen, og viser til følgende eksempel: – I 2018 viste modellene at det var mer lus enn det som feltdata viste. Det året var det lang og sein snødsmelting som ga lavere salinitet i fjordene. Det var det ingen av modellene som tok høyde for.
Smittepress
– Det er i praksis umulig å fortløpende måle nivå av lus på villaks. Praktisk talt all lus er fra laks i oppdrettsanlegg, så vi bruker dette for å måle smittepress, sier Nilsen.
Hatland spør så om modellenes utvandringsprofil for villakssmolten, herunder utvandringstidspunkt og hvordan denne er fordelt over 40 dager.
– Er den jevn, er den i grupper eller som fordelt som en Gauss-kurve? spør Hatland.
– Jeg kan ikke huske hvordan denne profilen er. Men vel så viktig er utvandringstid ut fjorden, og der har vi mye data.
– Når det gjelder representativitet for observasjonsdata, hva skal til for at trålfunn er gode nok? spør Hatland.
– Vi vurderer jo alle funn som er gjort. Hvis du har null fisk, kan en ikke vektlegge det. Få fisk har mindre verdi enn flere, selvsagt, sier Nilsen.
– Har dere brukt statistiker for å lage en tabell for representativitet i trålfunn? Antall fisk per trålkast?
– Nei, vi har ikke laget det. Vi bruker alle data som er der. Har en få funn, blir det mindre vektlagt enn om en har flere fisk.
Vitenskaplige grunnlag
– Advokatene til motparten mener at det vitenskaplige grunnlaget er «skikkelig dårlig», var ordene som ble brukt, er du enig i det? spør regjeringsadvokat Hilde Lund.
– Nei, vi mener ikke at det vitenskaplige grunnlaget er dårlig. Hva lekfolk mener er noen annet, svarer Nilsen, lett irritert. – Vi driver ikke forskning her. Den forskningen vi bruker er fra andre, og vårt mandat er å bruke denne.
– Mandatet dere har å måle lus på villaks. Sjøørret er ikke en del av det. Hvorfor bruker dere likevel sjøørret som mål på lus? spør Lund.
– Antall lus på sjøørreten sier noe om smittepresset. Når du ser på stadiet på lus på sjøørret, kan se på mengden og når den ble smittet.
– Av det du har hørt fra motparten så langt, er det noe som tyder på at dere har tatt feil?
– Nei, jeg har ikke sett noe så langt som gjør at vi bør endre våre konklusjoner. Lakselus er faktisk i stand til å drepe laksen, understreker Nilsen. – Det er blitt bevist i laboratorium flere ganger. De som har mer enn 0,3 lus per fisk vil dø. Det vil skje med villfisk, for den blir ikke avlust som oppdrettslaksen blir.
– Bottom line: Villfisken er veldig sårbar. Den er veldig sårbar når den går ut. Den er liten og det skal ikke så mange lus til før den dør. Når det er 300-400 millioner oppdrettslaks, skal det ikke så mye til før det blir store mengder lus, konkluderer Nilsen.