Nekst-gründer om eventuelt avslag på klage: – Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp

Nyheter
2075

Kjell Audun Aasen i Nekst mener det ikke er realistisk å gå videre med planene om et postsmoltanlegg i Florø, hvis selskapet ikke får mer enn to utviklingskonsesjoner.

Det bekrefter Aasen til iLaks.

Fredag meldte Fiskeridirektoratet at Nekst hadde fått delvis avslag på sin søknad om 16 utviklingstillatelser for konseptet «HavLiljen» – et nedtrekkbart oppdrettsanlegg.

«Direktoratet går videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av inntil to tillatelser», heter det i vedtaksbrevet.

Kjell Audun Aasen. FOTO: Privat

– Vi er veldig skuffet over antall tillatelser, sier Aasen til iLaks, og bekrefter at avslaget mest sannsynlig vil bli påklaget.

Han sier han er uenig i flere ting i vedtaket, blant annet det som går på vurdering av lønnsomhet for prosjektet.

– Vi må finne en løsning som er drivverdig. Det er ikke realistisk å gå videre med to tillatelser.

Avhengig av mange konsesjoner
I sin søknad viser blant annet Nekst til analyser fra Sparebank 1 Markets, som viser at med færre tillatelser enn 16, blir det svak inntjening i forhold til risikoen med prosjektet, og at derfor blir vanskelig for Nekst å få finansiert prosjektet.

Søknaden trekker også frem landbasert smoltproduksjon med en årlig kapasitet på 20.000 tonn, som skal sikre fisk til det omsøkte konseptet. Nekst ønsker å holde fisken i landanlegget i Florø til den når rundt 2,7 kilo, før den deretter flyttes til sjø. Nekst mottok i 2016 konsesjon for bygging av anlegget. Det løftes også fram at stor fisk er «helt essensielt i realisering av prosjektet».

Landbasert oppdrett er som kjent en kostbar affære. I april i fjor meldte Nekst at selskapet hadde signert en intensjonsavtale verdt milliarder, som blant annet sikrer finansiering til landanlegget. Anlegget er ventet å koste om lag to milliarder kroner.

Aasen sier at et eventuelt avslag på klagen om antall utviklingstillatelser, kan medføre at postsmoltanlegget ikke blir realisert.

– Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp, sier Aasen til iLaks, men legger til at de ikke har dratt noen konklusjoner, fordi selskapet er midt i en prosess.

Antyder tolv konsesjoner for å gå videre
Selv om landanlegget ikke er med i beregningene i søknaden, er det definitivt med i beregningen til investorene.

– Vi har en gruppering som er villig til å investere, men det forutsetter at prosjektet selvsagt er lønnsomt, slik er det med alle prosjekter. Det er mulig å få til her, men det blir ikke lett. Får vi for få konsesjoner, så blir det vanskelig å få finansiert noe, sier Aasen, men legger til:

– Partene må vurdere hva som skjer videre, hvis det til slutt blir annerledes enn vi hadde tenkt, sier Aasen på spørsmål om investorene blir med videre.

Aasen vil ikke være helt bastant på hvor mange tillatelser de kan nøye seg med for å gå i gang, men antyder at tolv tillatelser kan realistisk for å gjennomføre prosjektet.

– Jeg er veldig uenig i direktoratets analyse. Jeg leser på vedtaket nå, og sammen med rådgivere skal vi se hva dette ender med, avslutter Aasen.