Nei, en kald vinter er ikke en «svart svane»

Kommentarer
1959

Kuriøs årsaksforklaring etter analysebom.

Å være aksjeanalytiker er tidvis en tøff jobb. Når en treffer, er en Messias og kan gå på vannet. Da er en verd sin vekt i gull for investorkundene. Når en bommer, som absolutt alle analytikere gjør fra tid til annen, blir en stemplet som en tulling.

Slik er det gjerne i spåkonebransjen.

Særlig de som går høyt ut, søker oppmerksomhet og mediefokus og har ekstreme spådommer, kan bli geniforklart – eller bli hengt til tørk.

Tsunami
Ingen lakseanalytikere i Norge er hyppigere sitert i finanspressen enn Nordea Markets’ Kolbjørn Giskeødegård. Og han har ikke truffet klokkerrent på sine tips så langt i 2018.

Aslak Berge

Like før jul, nærmere bestemt 14. desember, estimerte Nordea-analytikeren en gjennomsnittlig laksepris på 48 kroner for 2018 og 2019. Et dramatisk fall fra snittet i 2017 på 59 kroner. Festen var definitivt over.

«No salmon tsunami – rather a lack of interest in the market», skrev Giskeødegård i analysen som ga uttrykk for at etterspørselssiden – ikke tilbudssiden – var lakseoppdretternes største problem. Med dette bakteppet ville lakseaksjene få hard medfart i år, mente han.

Dynamisk
Men lakseprisen har ikke falt i år. Årets tre første måneder har gitt et snitt på vel 59 kroner kiloet – identisk med fjoråret samlet sett. Fredag ble det gjort handler på 80 kroner per kilo. Etterspørselen etter laks har vært bunnsolid i år.

Oppdretter Ola Braanaas lar pessimistiske analytikere få det glatte lag i en artikkel i Dagens Næringsliv.

– Disse analytikerne som før jul spådde at lakseprisen ville gå nord og ned. De har ikke styring på dette. Laks er biologisk produksjon, og næringen er mer dynamisk enn det analytikerne tror, sier Braanaas.

Giskeødegård peker på en kald vinter – med redusert fôring og ditto tilvekst – som en forklaring på prisbommen som har sendt lakseaksjene mot nye høyder – ikke til bunns – i år.

Svart svane
Temperatur og sykdom er blant to «svarte svaner» som er vanskelig å forutse og lage scenarier for, ifølge Giskeødegård.

Dagens Næringsliv hevder i samme artikkel at årets vinter er den kaldeste på 50 år. Det er ikke korrekt. Det har vært kalt i år, men rekordene gjelder utelukkende for mars. Kulderekordene uansett årstid, som stort sett er satt i januar og februar, består, opplyser Meteorologisk institutt.

Men hva er en svart svane?

Begrepet blir hyppig brukt i historie, finans, vitenskap og teknologi, og viser gjerne til en statistisk extreme outlier – en statistisk observasjon helt på utsiden av normale forventninger, siden ingenting i historien skulle peke på denne sannsynligheten. Samtidig må den ha i seg et potensiale til å forårsake svært omfattende konsekvenser. Så snart en svart svane er identifisert, vil observatører i etterpåklokskapens lys søke å rasjonalisere og forklare denne som om den kunne vært forventet.

Teorien ble lansert av forfatter Nassim Nicholas Taleb i boken Fooled By Randomness som ble utgitt i 2001. Han viser til hendelser som utviklingen av internett, PC, men også utbruddet av første verdenskrig og angrepene 11. september 2001 som eksempler på svarte svaner.

En kald marsmåned er definitivt ingen svart svane. Sykdom er heller ikke det. Tvert i mot.  Kalde eller milde vintre, trygt innenfor normalobservasjoner, og sykdom er en naturlig del av det å drive en biologisk produksjon som lakseoppdrett.