Stengte lakseelver og lave innsig av villaks fyller et urovekkende bilde der det nå er flere arter som nå viser drastisk tilbakegang.
– Vi i havbruksnæringen deler bekymringen over det sviktende innsiget av villaks vi har sett skjer flere steder. Dessverre ser vi at det er et bilde der det nå er flere arter som sliter, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, i en melding.
Kvoterådene for torsk, hyse, blåkveite og uer viser en bratt nedgang. For torsk er nedgangen på 31 prosent, det laveste siden 1991.
Villaksens tilbakegang er heller ikke et særnorsk fenomen. Tilsvarende observasjoner gjøres også blant annet i Sverige og Øst-Skottland. Dette er områder hvor det ikke er oppdrett av laks.
De ulike vitenskapsmiljøene viser til at hovedfaktoren bak endringene er reduser overlevelse i sjø, Dessverre har vi for lite kunnskap omhvorfor denne overlevelsen er redusert. Det meste av forskningen på villaks er i dag er relatert til elvefasen. For å få en bedre forståelse for variasjonen i laksebestanden er det viktig at det nå gjennomføres kunnskapsoppbygging om sjøfasen.
For villaksens del forklares en vesentlig del av nedgangen at dødeligheten er for stor i havet.
Forskningsmiljøene har pekt på at den største påvirkningen fra havbruksnæringen er rømming og genetisk påvirkning.
– Vi må ta vår del av ansvaret. Vi har hele tiden signalisert at vi skal ta på alvor næringens del av påvirkningen og fortsette et målrettet arbeid. Det fortsetter med uforminsket styrke, sier Grøttum.
Fremvekst i bruk av post-smolt
Grøttum viser til at det har blitt gjort store fremskritt på rømming og utfisking i elv, der rømningstallene har gått drastisk tilbake. Oversikt fra det nasjonale overvåkningsprogrammet viser svært lave innslag av rømt oppdrettsfisk.
Det har de senere årene vært lagt ned en formidabel innsats og store investeringer knyttet til å minimere påvirkning fra lus.
Norsk havbruksnæring gjør og har gjort en betydelig innsats for å holde lusetallene så lave som mulig. I bransjen har det vært en stor fremvekst i bruk av post-smolt, der laksen vokser seg større på land. Kortere tid i sjø reduserer eksponeringen og risikoen mot både lus og rømming.
– Vi har tro på teknologiutvikling som minimerer kontakten mellom lus og fisk, både av hensyn til villaksen – men også fordi antall behandlinger er den største driveren for dødeligheten i merdene. Bransjen har kommet langt med nye løsninger, sier Grøttum.
– Derfor jobber vi nå med å på plass en slagkraftig miljøfleksibilitetsordning som kan bidra til at vi utvikler og tar i bruk ny teknologi der hvor dette er hensiktsmessig.
Klimaendringer truer villaksen
Sammenligning med andre land viser at villaksens tilbakegang ikke er noe særnorsk fenomen. 90-tallet illustrerte en synkron kollaps av hele den nordatlantiske villaksstammen. Siden har den norske villaksen klart seg best, også sammenlignet med land uten oppdrettsaktivitet. Størst er tilbakegangen i Østersjøen, der seks av 16 elver nå er stengt for fiske. I Østersjøen er havbruksnæringen som kjent ikke er noen påvirkningsfaktor.
– Når vi nå ser villaksens tilbakegang ser vi at det skjer i land hvor det ikke er oppdrettsvirksomhet. Det fritar på ingen måte oss, men det viser at det er et sammensatt bilde på at villaksen sliter. For villaksen skyld er det viktig at vi i størst mulig grad forstår dette bildet, sier Grøttum.
