Det er mer enn ti år siden Stortinget vedtok dagens trafikklyssystem for havbruk. Nå skal sjøørret inkluderes. Om ingen snart setter seg ned og vurderer de faktiske forhold, er vi rett i utforbakke, nasjonalt.
Kikk på tabellene under:
Tabell 1 er hentet fra «Styringsgruppens vurdering for 2024 og 2025». Tabell 2 er hentet fra rapporten «Indikatorverdier for sjøørret i Trafikklysystemets produksjonsområder i 2024 og 2025».Den første viser innstillingen fra Styringsgruppen i trafikklyssystemet til Nærings- og Fiskeridepartementet høsten 2025 (påvirkning på villaks). Denne omhandler trafikklysene som skal settes i første kvartal 2026: ett rødt område (høy), ni gule områder (moderat) og tre grønne områder (lav).
Den andre tabellen viser trafikklysene for sjøørret for 2025 (2024 er nesten tilsvarende) om sjøørret hadde vært en del av trafikklyssystemet, og lysene satt i første kvartal 2026: Ni røde områder (rødt), 1-2 gule (oransje) og to grønne (gult).
Hva forteller overnevnte fargelegging/verdier oss:
- Det blir mange nedtrekk i havbruksnæringen fremover – minimum seks prosent hvert år i de røde områdene. Med ni røde «sjøørretområder» tilsvarer dette en nedgang på grovt regnet 75.000 tonn i hvert år de to neste årene. Dette forutsatt at sjøørret i dag hadde vært en del av trafikklyssystemet. Noe det skal bli fra 2028 ifølge Nærings- og Fiskeridepartementet. Når en virkelig leser hvordan lysene er satt, metodikken bak dette, så forstår en at nedtrekkene vil fortsette med nye seks prosent og nye 75.000 tonn annet hvert år, slik at en i 2030 vil ha et årlig nedtrekk på 150.000 tonn i de røde områdene. Og slik vil det fortsette, år for år. Forannevnte nedtrekk er før en har startet å trekke ned som følge av røde lys knytte til villaks. Det er en gang slik at når noe begynner å peke kraftig nedover, og en ikke har kontroll, så øker farten. Det betyr at forannevnte produksjonsnedgang vil akselerere og ende på et høyere årlig nivå enn de 75.000 tonnene.
- Det blir ingen vekst i norsk havbruksnæring på veldig mange år. Grunnen ligger i at vekst kun kan søkes i to områder nasjonalt, produksjonsområde 1 (Sør- og Østlandet) og 13 (Finnmark) jfr. tabellen om sjøørret over. Legger vi inn seks prosent vekst pr år, tilsvarer dette maks 10-12.000 tonn pr år.
- De forgående to punktene vil skade Norges konkurransekraft internasjonalt, og føre til en forskyvning av verdiskaping, innovasjon og kapitaltilgang mot andre land.
- Det blir ikke noe påfyll av havbruksfondet, og det betyr at Staten må finne nye kanaler for å hente inn midler som skal tilfredsstille kommuner og fylker over hele landet. Det blir en spennende reise i skatter og avgifter.
- Det blir ikke lett å være Regjering og Storting når en ser at produksjonen reduseres, bedrifter forvitrer, arbeidsplasser går tapt og eksportinntekter glipper.
Snart skal havbruksnæringen få et nytt styringssystem: lusekvoter. Det er nesten som om en ikke tror alt det en har lest. En styrker verken miljø, fiskehelse, bosetning eller næringsgrunnlag ved å gå fra et system som med all sin kraft har vist at ikke fungerer, til et urealistisk styringssystem med lusekvoter. Spesielt ikke når det er de samme verktøy, samme modeller, samme modelleringer, de samme faglige miljø – den samme manglende integritet – som skal ligge til grunn. Det blir som å tro på keiserens nye klær. Det sentrale spørsmålet blir hvor fort en klarer å ødelegge dagens havbruksnæring.
Siden 2018 er mer enn 50 elver i Vestland fylke overvåket med ulike feltsystem i elv og fjord – kamera, databrikker, akustiske merket, antenner mm. Resultater fra denne overvåkingen viser at sjøørreten er i flott vekst i de fleste elver som overvåkes. Samtidig viser tallmaterialet at gytebestandsmålene for laks blir nådd i de aller fleste elvene. I dette ligger at elvene reproduserer seg selv – bestanden opprettholdes. Når faktiske data ligger på bordet, og disse i all hovedsak viser en positiv utvikling i de «rødeste» områdene nasjonalt, er det naturlig å stille seg spørsmålet om norsk havbruksforvaltning/-forskning er på rett spor!
