Daglig leder i Laksesystemer, Ole Gabriel Kverneland, mener det er mye å hente på teknologioverføring fra landbruk til oppdrettsnæringen.
I fjor forlot Ole Gabriel Kverneland AKVA group etter tolv år, og ble daglig leder i ferskingen Laksesystemer – et datterselskap av Fjøssystemer-gruppen, som er en en landsdekkende leverandør av bygg og innendørmekanisering til landbruket.
Ifølge Kverneland satte Laksesystemer umiddelbart i gang med en omfattende strategiprosess, som resulterte i at de avdekket både muligheter og utfordringer innen oppdrettsnæringen.
– Jeg kom selv fra en av de store totalleverandørene og hadde følt på kroppen hvor fort den landbaserte delen av næringen hadde vokst. På mange måter har næringen vokst raskere enn leverandørene har greid å følge med og dette har etterlatt seg en del huller i markedet. Vi vet at de store totalleverandørene har det forferdelig travelt. En av årsakene til at de har det så travelt er at de i en del tilfeller er nødt til å gjøre ting selv som de med fordel kunne ha outsourcet til en underentreprenør som spesialiserer seg på dette. På samme måte blir oppdretteren selv nødt til å ta seg av mange oppgaver i mangel av bedre alternativer, mener Kverneland.
Ifølge han er en viktig del av strategien å skape synergier på tvers av selskapene i Fjøssystemer, som omsetter for nærmere en milliard kroner i året.
– Etter hvert som næringen nå beveger seg mot stadig større fisk på land tror vi det vil bli flere og større likheter mellom landbruk og landbasert akvakultur. På samme måte som bonden har investert i automatisering for eksempel gjennom avanserte melkeroboter tror vi den landbaserte akvakulturnæringen vil bevege seg i samme retning. Landbruket har stort fokus på dyrevelferd og på bærekraft gjennom ressursutnyttelse. Dette er verdier som er viktige også i fiskeoppdrett og som helt sikkert blir enda viktigere i tiden fremover i takt med at en større del av produksjonen skjer på land, sier han.
– Teknologien var ikke tilpasset dagens driftsform
Et av hullene han snakker om i markedet dreier seg fôringsteknologi til moderne landbaserte anlegg. Laksesystemer-sjefen viser til at det for 10-20 år siden var vanlig å forflytte fôr med luft, og at dette gikk greit fordi kostnaden forbundet med støv og knus og uspist fôr forårsaket av suboptimal fôrtildeling var forholdsvis marginal.
– I dag er kostnaden med uspist fôr noe helt annet. Fôrstøv og uspist fôr har negativ effekt på vannkvaliteten i RAS anlegg og det har en direkte kostnad i form av økt oksygenforbruk, økt forbruk av ozon, større kostnader til slamhåndtering også videre. I noen tilfeller er også anleggenes produksjonskapasitet begrenset av årlig fôrforbruk noe som også representerer en indirekte kostnad. Og la oss ikke snakke om den potensielt største kostnaden av dem alle, H2S-episoder som følge av sedimentering eller avleiringer i vannet. Vi mener teknologien som var på markedet ikke var tilpasset dagens driftsform i laksenæringen. Denne ballen bestemte vi oss for å gripe med begge hendene, sier Kverneland.
Han nevner et konkret eksempel på hva som må gjøres annerledes for at fôringsanleggene skal bli tilpasset markedet.
– Størrelsen på de landbaserte anleggene har eksplodert de siste årene. Det hjelper lite å bare bygge større kar og store RAS anlegg hvis ikke øvrig infrastruktur er tilrettelagt. Vi jobber med mange prosjekter hvor forbruket av fôr er over 50 tonn per dag. Her er det åpenbart at man må ha løsninger som gir mer effektiv logistikk enn det som har vært vanlig frem til i dag. Vi kan ikke basere vekst i landbasert akvakultur på at forlogistikken skal håndteres ved fylling av siloer med gaffeltruck og storsekk. Det er svært tidkrevende og det er selvsagt et stort miljøproblem med så store mengder plast. Vi har nå flere prosjekter hvor vi leverer store pendel-elevatorer som kan håndtere dette på en langt mer effektiv måte samtidig som det er mer skånsomt enn lufttransport av fôr, mener Kverneland.
– Fortsatt mange luftslott
Kverneland har også noen tanker om det de mange landbaserte matfiskanleggene, som popper opp over hele verden.
– For ti år siden var det også mange landbaserte matfiskprosjekter under planlegging. Den gangen mente jeg det var riktig å være svært forsiktig med hvilke prosjekter man engasjerer seg i. Det var lett å se at mange av prosjektene var åpenbare luftslott med urealistiske forutsetninger i alle ledd. Luftslottene er det mange av fortsatt, sier Kverneland.
Han mener imidlertid at den store forskjellen i dag er at det også finnes en del prosjekter hvor man har bygget erfaringer som utjevner den store forskjellen på faktisk produksjon og teoretisk skrivebordsoppdrett.
– I dag er det en del prosjekter som har de grunnleggende forutsetningene som skal til for å kunne lykkes med matfisk på land. Derfra og ut er handler det om å jobbe systematisk med å redusere risiko og for å finne de små, marginale forbedringene som kan styrke den finansielle bærekraften på lang sikt. Dette arbeidet ønsker vi å bidra til og som sagt tror vi næringen kan ha mye å hente på teknologioverføring med landbruket. Laksen trenger nok ikke en melkerobot men vi må tørre å tenke automatisering og forenkling av arbeidsoppgaver som frigjør menneskelige ressurser. Når vi kommer i mål med det blir det like naturlig med laks produsert i bluehouse i Florida som det er med tomat og paprika produsert i greenhouse i Norge, sier han videre.
Utfordring
Så hva har vært en av de største utfordringene for Laksesystemer siden oppstarten? Kverneland mener havbruksbransjen nesten er som en liten familie, der aktørene snakker åpent med hverandre, og at det viktigste for å lykkes med salg er å ha gode referanser. Manglende referanser har gjort salgsprosessen tyngre for Laksesystemer, ifølge Kverneland.
– Det blir stilt strenge krav til oss og vi må jobbe grundig for å dokumentere at løsningene våre fungerer som de skal. Når det kommer til gjennomføring av prosjekt, er det nok ganske stor forskjell på å bygge et fjøs for en bonde sammenlignet med å bygge smoltanlegg for en børsnotert fiskeoppdretter. Selv om våre kontrakter ikke nødvendigvis er så store er vi en del av kjempestore prosjekter noe som stiller svært strenge krav til profesjonalitet fra vår side. Dermed tar det tid å bygge opp en organisasjon og en struktur som er i stand til å møte kundens behov. De store prosjektene tar også lang tid noe som innebærer at vi må så frø i lang tid før vi kan høste. Dette er selvsagt ting som koster penger, utdyper han.
Kostnadsoverskridelser
I 2019 fikk Laksesystemer en omsetning på 4,2 millioner kroner, og et driftsresultatet på minus 1,2 millioner kroner.
– 2019 og store deler av 2020 har vi hatt hovedfokus på å utvikle nye produkter og på å bygge en solid organisasjon. Som tidligere nevnt er dette ting som tar tid og som koster penger, sier Kverneland.
Hittil i år har Laksesystemer en ordreinngang på over 30 millioner.
– Mesteparten av dette er fôringsanlegg men vi har faktisk en del millioner også på vaskesystemer. Siden prosjektene har lang byggetid vil det også ta tid før ordrene viser igjen i regnskapene. Vi er tålmodige og er opptatt av å gjøre ting riktig første gang. Så langt har det meste gått etter planen, sier han.
Selskapet har også som mange andre blitt påvirket av koronapandemien. I tillegg til å ha en begrenset mulighet til å oppsøke kunder, har noen prosjekter i Laksesystemer fått kostnadsoverskridelser knyttet til Covid-19.
– Blant annet fikk vi betydelig økte kostnader med å levere et prosjekt i Danmark. Siden kunden er så viktig for oss kan vi ikke gjøre så mye annet enn å akseptere kostnadene for å sikre at kunden får anlegget de har kjøpt til riktig tid.
– Gjennom våren opplevde vi også ekstraordinære bevegelser i valuta her i Norge. Dette har resultert i at vi har snudd litt på vår strategi fordi vi ser at utstyr laget i Norge har fått betydelig økt konkurransekraft i utlandet, avslutter Kverneland.
