Når Mowi vender tilbake til Island, er det også denne gang et svar på norsk næringspolitikk 

Aksjonærene vil ha vekst og avkastning på investert kapital.

Med dagens briller ser det unektelig ganske pussig ut. Men de første 22 årene med lakseoppdrett i Norge var det ikke lov å eie mer enn en eneste konsesjon. Lakseoppdrett skulle være en attåtnæring, særlig for bønder og fiskere som ville spe på inntektene. Det måtte til et massivt konkursras, i 1991, for å få Stortinget til å endre kurs. Først da ble det lov å eie flere konsesjoner – og anledning til å utvikle næringen til industri.

Paradoksalt nok var det ikke bønder og fiskere som hadde ledet an i utviklingen av den unge næringen. Det var et industrikonglomerat, Norsk Hydro, gjennom sitt eierskap i markedsleder Mowi.

Etter at Hydro fant olje i Nordsjøen, kjøpte staten seg opp til aksjemajoritet i industrilokomotivet. Dermed var staten i førersetet – i næringen den selv strengt regulerte.

Tvang
Eierbegrensningene, altså det at en kun kunne eie en konsesjon, tvang Mowi til å vokse utenlands. I Skottland og Irland, men også på Island. På Sagaøya var det ikke ordinært fiskeoppdrett som var planen, nei, det var såkalt ocean ranching, hvor en satte ut smolt og håpte på at denne skulle vende tilbake ved full slaktevekt.

Eventyret på Island ble en fiasko. Virksomheten ble solgt ut med tap på slutten av 80-tallet.

I går kom meldingen om at Mowi atter en gang prøver lykken på Island. Også nå kommer satsingen som en direkte konsekvens av norske myndigheters regulering.

Forslaget om 40 prosent grunnrenteskatt har medført investeringsstopp i Norge. Ikke bare for Mowi, men en lang rekke andre lakseoppdrettere. For et multinasjonalt selskap som Mowi betyr det selvsagt at en heller investerer pengene i andre land, hvor betingelsene er mer attraktive.

Beleielig
Derfor kom muligheten for å overta Arctic Fish ganske beleielig, etter at SalMar måtte avhende sine vel 51 prosent av aksjene knyttet til oppkjøpet av NTS. Når Mowi blar opp 1,9 milliarder kroner for aksjeposten, viser det at Island har kommet langt som oppdrettsnasjon siden de første famlende forsøk på 80-tallet.

Det signaliserer også en fremtidstro. En tro på at Arctic Fish, og andre lokale oppdrettere, vil få flere konsesjoner i årene som kommer. En tro på å bygge industri. Island har fortsatt en oppdrettsproduksjon av laks som er mindre enn Færøyenes. Potensialet er naturligvis mye større.

– Det islandske lakseventyret har så vidt begynt og står foran en formidabel utvikling og vekst i årene som kommer, uttalte en optimistisk Mowi-topp Ivan Vindheim i forbindelse med oppkjøpet.

Denne gang er Mowi bedre skodd for å lykkes.