Når Mowi nå vil lette seg for DESS-aksjer, er det gode grunner for det

Kommentarer
2719

Transaksjonen har «John Fredriksen asset play» skrevet over seg, men for Mowi kan en solid industriell kjøper være vel så viktig som profitten de får ut av et salg.

Det er ingen hemmelighet. De to første brønnbåtene til DESS Aquaculture Shipping, bygget som billigløsning på verft i Polen, har ikke fungert så godt som ønsket og planlagt. En eksperimentell arkitektur, med skorstein like foran et trangt styrehus med fiskehåndtering akter, har bidratt til det. Skipsdesignen vil ikke gå inn i historien som en bestselger.

Olje til havbruk
Samtidig er DESS Aquaculture Shipping, med sin base i Grimstad, langt unna laksemerdene. Ledelsen er hentet fra oljeservice og mannskapet på båtene i vesentlig grad det samme. Det er langt fra riggflytting og ankerhåndtering til avlusing og smoltkjøring.

Les også: Brønnbåt-klipp i milliardklassen

Dersom industrielle aktører som Norsk Fisketransport/NTS, Rostein, Sølvtrans, Intership eller Aquaship får hånd om DESS-aksjene til Mowi, kan det også bety en styrkelse av både administrasjonen på land og mannskapet på båtene. Det vil særlig storkunden Mowi, med sine lange kontrakter, profittere på.

Aslak Berge

Når det er sagt, ser dette ut som et klassisk Fredriksen-klipp.

DESS Aquaculture Shipping, spunnet ut av det gamle supplyrederiet Deep Sea Supply, er 50/50 eid av Mowi og John Fredriksens heleide investeringsselskap Hemen Holding. Idet bunnen falt ut av supplymarkedet for fem-seks år siden, satset duoen penger og stål på laks. Først med service- og brønnbåter, seinere også slaktebåter.

Opportunistisk og rasjonelt
Valget var opportunistisk. Med svært gode odds for en hyggelig gevinst. Mowi var tydelig på at dette ikke var kjerneaktivitet, og dermed noe som før eller seinere ville bli avhendet. Det var ikke første gang John Fredriksen, som også er største aksjonær i Mowi, hadde bygget båter i et brennhett marked – og vil ta gevinst mens leken er god.

Det var også rasjonelt. Hadde de ikke valgt å gjøre dette på egen bok, hadde Mowi måttet stole på andre redere, noe som ville kunne drive brønnbåtratene for dem som kunde enda høyere. De sikret seg dermed en såkalt hedge, eller brannforsikring, mot galopperende rater. Gjennom DESS har de bygget på spekulasjon, men særlig risikabelt har det altså ikke vært. For Mowi er uansett største kunde for de fleste av de gamle brønnbåtrederiene.

Sagt på annet vis, slik de gjerne gjør på Aker Brygge, forholdet mellom risk og reward har vært svært gunstig. Ja, nesten penger på gaten.

Klassisk
I tillegg er båtene bygget i Polen og Tyrkia, vesentlig billigere enn sammenlignbare båter i flåtene til Sølvtrans, Rostein og Norsk Fisketransport/NTS. De har altså bygget billig, og kan nå selge dyrt. Klassisk asset play.

Samtidig er det jo slik at i et oppdrettselskap som nå kutter kostnader, nedbemanner og sliter med salget i et koronapreget marked, vil et rederisalg kunne spe på inntekter, resultater og utbyttemuligheter i betydelig grad.

Alt til glede for aksjonærene.