Når kapitalen flagger ut

Oppdrettskapitalen gjør som rederiene.

Etter andre verdenskrig innførte Gerhardsen-regjeringen kontraheringsstopp. Norske skipsredere ble ikke gitt anledning til å erstatte krigstap ved flåtefornyelse. Det var valutaknapphet i Norge, og Ap-regjeringen hadde et land å gjenoppbygge. Kontraheringsstoppen som statsminister Gerhardsen innførte i 1948–1950 var for å stanse utførsel av «hard valuta».

Det kokte i shippingmarkedet, ikke minst etter utbruddet av Korea-krigen. Flåtemangelen var desperat. Men rederne fikk altså ikke bruke midler på å bygge nye skip.

Norsk kontraheringsstopp var selvsagt en gavepakke til konkurrerende shippingland som Hellas, som økte sin flåte radikalt i perioden.

Flagge ut
Løsningen til norske redere, som blant andre Anders Jahre og Erling Dække-Næss, var å flagge ut kapitalen. De bygget skip for egen regning og risiko via stråselskaper i utlandet. Med bekvemmelighetsflagg fra for eksempel Panama i hekken.

Det skulle vise seg lukrativt.

Markedet for oppdrettslaks koker også. Parallellen til shippingmarkedet like etter krigen er ikke så fjern. Lønnsomheten er upåklagelig, markedet skriker etter forsyninger, men oppdretterne får ikke øke produksjonen. Situasjonen i Norge er ikke ulik i Skottland, Canada, Irland og USA.

Svaret er, også denne gang, utflagging.

Multinasjonal
Mandag kunne iLaks fortelle om oppdretterduoen Tore og Terje Lukas Havn som bygger landbasert oppdrettsanlegg i Dubai. Dette følger tilsvarende planer i blant annet Kina, Danmark, Sør-Afrika, USA og Russland.

Dette er mobil kapital. Kapitalen ser ingen grenser. Oppdretterne står fritt til å investere pengene sine der hvor de mener de kan få best avkastning. I prinsippet er ikke for eksempel Atlantic Sapphire eller Nordic Aquafarms sine USA-planer noe annet enn at Marine Harvest kjøper opp canadiske Northern Harvest eller setter ut smolt i sjøen i Chile.

Løsning
I dag møter investorene eller oppdretterne ikke hard valuta som en flaskehals. Hindringen for å vokse her hjemme er av politisk art – et tverrpolitisk forlik om at produksjonsveksten for laks skal være beskjeden inntil det altoverskyggende problemet med lakselus er desimert.

Noen absolutt løsning på lakselusproblemet, en del av norsk fauna, synes ikke å være nærliggende. Samtidig fosser etterspørselsveksten etter laks videre. Dermed dekkes bordet for kapitalflukt til fjerne himmelstrøk og en svekkelse av Norges markedsandel.