– Etter Svein Ludvigsen ga seg i 2005; det som har vært er vekst på all verden slags løgne konsesjoner, enten spesielt for foredling eller innovasjon. Grønne, mørkegrønne, stripete og firkantede, sier han til iLaks.
De mye omtalte utviklingskonsesjonene har han ingen tro på.
– I forhold til forvaltning er det alldeles umulig å følge det opp, og så er det bare for å tekkes «likes», for å si det slik, sier han med adresse til stemmefiskende politikere.
Les også: Styrer etter når du får mest «likes»
– Jeg kan ta et eksempel. Cermaq, som var statens selskap, de søkte i konkurranse med meg og andre, og fikk tildelt alle de søkte på. Da var det forskning som var viktig. Fordi de drev med forskning, i Dirdal og Lønningsdal. Det var gjennom EWOS, det var de som søkte. De betalte fem millioner. Men den konsesjonen de fikk i Rogaland hadde de aldri i bruk. De bød den til meg for 16 millioner, så solgte de den til Bremnes for 12 millioner. Hva er mål og mening med det? Det er statens eget selskap som er inne og «lurer» staten. Så fikk de to konsesjoner i Lønningdal, de har de solgt til Bolaks.
Litt underlig
– Så sier (konsernsjef i EWOS) Einar Wathne at vi må få konsesjoner, for vi driver med forskning. Det er tullprat. Jeg synes det blir litt underlig, sier Alsaker, og understreker at han ikke er ute etter å støte noen.
– Nå er det snakk om utviklingskonsesjoner. Hvis SalMar mener denne havmerden er så svære greier, så mangler de ikke konsesjonsvolum. Det er det samme med Marine Harvest med dette egget. Det er bare tull.
En kjepphest for den effektive tysnesoppdretteren er å fjerne hele konsesjonssystemet.
– Jeg er blant dem som vil fjerne konsesjonene. En må få løyve fra kystverk, kommuner også videre, og søke lokalitet, men hvorfor skal en ha konsesjon?
– Det er naturlig å ha konsesjon på fiskeri, siden det er en fellesressurs, eller løyve på felling av hjort. Men oppdrettslaks er et industrielt framstilt produkt. Det er like lite naturlig å ha konsesjoner på oppdrettslaks som å ha konsesjoner på hotell. Det er ikke forskjell på det, mener Alsaker.
Dyr satsing
– Hvis Alf-Helge (Aarskog) tror på egget til Cato’en (Lyngøy), jeg tror ikke det, men han fikk jo et fint bilde i avisen, førstesiden i Bergens Tidende. Han har 250 konsesjoner, han trenger ikke konsesjoner for dette. Det har Gustav (Witzøe) også. Hvis havmerden ikke er liv lag uten gratis konsesjoner når de ikke bruker eksisterende konsesjoner, så sier de jo implisitt at de tror ikke på prosjektet.
Mens prislappen til Marine Harvests egg ikke er kjent, prises SalMars offshore havmerd og Nordlaks’ oppdrettskip til over 600 millioner kroner. Det gir en årsproduksjon på 10.000 tonn. Til sammenligning kan en produsere det samme med to fôrflåter, båter og ringer for omlag 100 millioner kroner.
– På Molnes, utenfor Skånevik, hadde Marine Harvest en lukket merd. Det dauet alt som var oppi merden, den hadde også lus. Vi var nærmeste nabo, fisken vår var dobbelt så stor.
Fyr i låven
Onarheimmannen ser slett ikke noe poeng med å ha lukkede oppdrettsanlegg i Norge.
– Hvis du skal ha egget, hvorfor skal du ha det i Norge? Hvorfor ikke utenfor Holland, utenfor vindmøllene, rett ved markedet? Fisken har jo ingenting i Norge å gjøre, de er like tossent som oppdrettsanlegg på Rjukan – der har det vært noen gode akademikere. Det blir svidd av mye tosne penger. Sist var Bastøy fengsel med Rita Westvik, sier han og har problemer med å holde latteren tilbake.
Alsaker har læretid i landbruk, og henter gjerne metaforer derfra.
– Hvordan skal de avluse, ute i Vestfjorden eller utenfor Frøya, hvis de blåser i tre uker? Det er kjemperasjonelt når det går bra, men når det tar fyr i låven, er det ikke om å gjøre å ha stor låve. Da er det bedre å ha flere låver, sier han illustrerende.
