Utviklingskonsesjonene bærer gründeren og innovatørens stempel.
Det sies gjerne at i et hvert skikkelig oppstartsprosjekt skal gründeren være flau over prototypen. Dette ligger i innovasjonens natur. Grunntanken er at ingen ideer er dumme. De nærliggende og opplagte løsningene er unnfanget allerede.
Det kan jeg skrive under på.
Publiseringsverktøyet til iLaks, og med det avisens førsteinntrykk, hadde noe hjemmesnekret og ubehjelpelig over seg. Fronten bar i oppstartsåret tydelig preg av det den da blogglignende nettavisen var – et enmannsorkester.
Kreativ
Slik er det, og slik skal det være med innovasjon. Det går seg heldigvis til med tiden.
Når en ser på noen av de mange søknadene om utviklingskonsesjoner som har fylt opp postkassen hos Fiskeridirektoratet den siste tiden, er det ikke fritt for at noen av dem har preg av, la oss si, kreativ nytenkning.
Bakteppet er lakselusproblemet som lot regjeringen ta initiativ til en idémyldring av historiske dimensjoner. Blant de mange forretningsideene dette har gitt er oppdrett i åpne, semilukkede og lukkede anlegg, på skjermede eller eksponerte lokaliteter og langt til havs. På rigger, undervannsmerder og i tanker. I utrangerte frakteskip (med eller uten seil), i egg, smultringer og i flytebroer.
Og dette begrenser seg naturligvis ikke utelukkende til utviklingskonsesjoner. Planer om landbasert lakseproduksjon hører med. I Fredrikstad, Rjukan, Ytre Sogn, Averøy og Andøya – alt via vederlagsfrie konsesjoner på land. Disse er sammenvevd i dette bildet.
Global
Luseproblemet hemmer ikke utelukkende Norges lakseproduksjon. Det har vært en effektiv flaskehals i andre land også, herunder Canada, Færøyene, Skottland og Chile, og sørget for en global vekststopp. Dette har da også gitt støtet til landanlegg i Tibet, Sveits, Polen og Florida. For å nevne noen av landene.
Når støvet har lagt seg, og en gjerne har fått prøve ut noen av disse tankene i praktisk drift, er tiden moden for dom og vurdering av både konsept og idé.
Gremmes
Om fem-seks år kan vi snu oss tilbake, og da er det ikke fritt for at noen observatører vil trekke på smilebådet. Kanskje ikke alltid gründeren selv, men utenforstående vil definitivt kunne la seg gremmes av hvilke ideer som fikk tillit i denne brytingsperioden for oppdrettsnæringen.
Det får stå sin prøve.
For det er den gode idéen, den nye utenkte tanken, som er kjernen i innovasjon. Og det er den som skal løfte oppdrett av laks videre – inn i en ny tid.
