Normprisrådet har ved flere anledninger stilt seg undrende til at ASC reagerer på pristillegget i normprisen som er forbeholdt ASC. Det er vanskelig å forstå at de ikke ser problemet. ASC-sertifisering er i dag den eneste miljøordningen som særskilt skattlegges i det norske havbruket.
ASC er en internasjonal miljøorganisasjon. Vi er ikke en del av næringen og har ingen kommersielle interesser i oppdrett. ASC har utviklet verdens strengeste sertifiseringsordning for oppdrettsfisk – med dokumenterte krav til blant annet miljøpåvirkning, dyrevelferd, bærekraftig fôr og sosialt ansvar. Denne ordningen fungerer godt i det internasjonale markedet. ASC-sertifisert fisk oppnår i noen tilfeller høyere pris fordi forbrukere og innkjøpere etterspør dokumentert bærekraft. Det er akkurat slik miljøsertifisering skal virke – ved å premiere ansvarlighet.
Når normprisrådet pålegger ASC-sertifisert fisk et tillegg på 1,50 kroner per kilo, nulles denne merverdien ut. Det er nettopp dette ASC reagerer på – og som Normprisrådets leder, Oldernes hevder vi burde være fornøyde med. Men som en internasjonal miljøorganisasjon kan vi ikke være fornøyde med at et virkemiddel for en mer miljø- og klimavennlig utvikling svekkes av staten selv.
Rådet har lagt til grunn en gjennomsnittspris i en gitt periode, men unnlater å ta hensyn til hvordan markedet faktisk fungerer. En oppdretter som selger et større kvantum i bulk vil potensielt oppnå en lavere merverdi – og stå i fare for å tape på at fisken er sertifisert. Det skaper uforutsigbarhet.
Vi reagerer også sterkt på hvordan vedtaket ble til. ASC nevnes eksplisitt i normprisrådets begrunnelse, men vi ble verken konsultert, invitert til høring eller informert i forkant. Enda mer bekymringsfullt er den gjentatte kommentaren fra rådslederen, som stiller spørsmål ved hvorfor ASC i det hele tatt skulle involveres – og hevder at det ikke er behov for verken dialog eller varsling. Dette gjelder altså en beslutning som har direkte konsekvenser for vårt arbeid og for Norges samlede bærekraftsinnsats i sjømatnæringen. Å ignorere dette perspektivet er både uansvarlig og uakseptabelt.
Et siste sentralt poeng er hvordan grunnrenteskatten beregnes. ASC-sertifisering dekker hele verdikjeden – også slakting, foredling og distribusjon. Når normprisen baseres på verdi i sluttmarkedet, skattlegger man også aktiviteter som skjer etter at fisken har forlatt merden. Grunnrente handler om fellesskapets eierskap til naturressurser – ikke om å skattlegge verdier skapt langt utenfor sjøfasen.
Vi støtter en rettferdig grunnrenteskatt. Vi har i utgangspunktet heller ikke innvendinger mot normprisrådets eksistens, som diskuteres i disse dager. Men når et marked faktisk fungerer – og premierer bærekraft – bør det forsterkes, ikke svekkes. Hvis dette ikke er relevant for normprisrådet, så forstår vi at hele ordningen er oppe til diskusjon.
Spørsmålet er ikke om ASC-sertifisert fisk har en merverdi – det vet vi at den har. Spørsmålet er hvorfor norske myndigheter velger å skattlegge en merverdi som bidrar til økt ansvarlighet i næringen.
Vi oppfordrer myndighetene til å revurdere beslutningen og invitere til en åpen og inkluderende dialog med alle berørte parter – inkludert ASC.
