Nå vil hun skjære egen filet, og sende den med fly ut i markedet

– Laksen hører til i sjøen.

Gratanglaks har ambisjoner om vekst både i sjø og på land. Da de bygde ut Astafjord Slakteri, sørget de for ekstra areal for ny aktivitet. Sammen med de andre eierne, Kleiva Fiskefarm og Norwell, tok de høyde for ny aktivitet i Gratangen. Ei pre-rigor linje står nå svært høyt på lista for Trine Lundberg, med nesten tjue års jobberfaring på slakteriet.

– Vi hadde det på trappene i høst, men så stagnerte det litt. Vi ønsker absolutt å få linja på plass. Det hadde vært fint, særlig når flymarkedet åpnes mer fra Evenes. Sende filet direkte til markedet ville vært helt suverent, sier Trine Lundberg.

– Kanskje er det tittelen som filetsjef som lokker?

– Ja kanskje det, ler hun og forteller hun alltid har ønsket å produsere en egen Gratanglaks-filet. Håper det blir, men det er selvsagt en stor investering. Plassen i slakteriet står i hvert fall klart, sier hun.

Med kassefabrikken Kasseriet vegg i vegg, har de mer enn nok med flykasser tilgjengelig, selv om det er få fly med laks som letter fra Evenes nå om dagen.

– Det er jo utvikling vi i Gratanglaks vil ha. Ei filetlinje ville vært et enormt viktig steg i riktig retning, sier Mathias Lundberg.

Venter på svar
Sentralt i lobbyen på landbasen ved Foldvika, står en av mange roll-up for AOS, Astafjord Ocean Salmon. Utviklingsprosjektet også kalt «ØyMerd»,  er det først og fremst Hanne Lundberg (26) som har. Hun er mellomste barnet til Tore og Trine Lundberg. Denne dagen er hun i Narvik på konferanse for å møte en rekke av regionens utstyrsleverandører.

Konseptet «ØyMerd» ble lansert høsten 2017. Tre gigantiske merder med betongramme, er samlet til en trekant med 132 meter lange sider. Teknologien hentes fra offshorebransjen, og målet er å drive havbruk på eksponerte lokaliteter. Offshore-konstruksjonen skal bygges av Aker og teknologiselskapet Bemlotek.

Bare et snaut år etter de søkte i 2017 fikk de avslag på søknad om konsesjon. Gratanglaks påklaget avslaget, og ble tildelt fire utviklingskonsesjoner i mai i år.

Det holder ikke til å forsvare investeringen mente selskapet, og har klaget på vedtaket.

Ifølge nye beregninger er prislappen nå tett på én milliard kroner, forteller Mathias Lundberg og familien er optimistisk på en løsning.

Må skaffe kapital
– Vi har måttet svare på en del kostander knyttet til det reelle behovet for åtte konsesjoner. Det er dialog med departementet om dette nå. Vi håper og tror et positivt svar snart kommer, sier Trine Lundberg og krysser fingrene.

– Blir det et ja, gjenstår mye og ikke minst skal kapital skaffes til veie. Selskapet ønsket å få plassert anlegget utenfor Harstad, men det kom i konflikt med forsvarets interesser, forteller Trine Lundberg.

Også områdene utenfor Vardø har det vært dialog om, men så langt er det ingen beslutning om hvor i landsdelen «ØyMerd» havner.

– I sjø og ikke på land
Med en 100-årig familiehistorie med ishavsskuter og fiskeri, er det ikke tvil om at de mener laksen skal være i sjøen og ikke på land.

– Den naturlige plassen å produsere fisken på er i sjøen. Skal du drive på land i lukket anlegg, hvorfor ikke bare flytte det til der markedet er? spør hun bestemt og mener det er ei bærekraftig næring i framtida på sjøen.

– Klarer vi å gjøre noe med lusa og finne lokaliteter, er mye gjort for å få ei langsiktig og bærekraftig drift. Sameksistens med tradisjonelt fiskeri er viktig for familien, sier hun. En historie i Gratangen og en kultur de ønsker å ta vare på.

Akvasjarken
– Tore mener vi skal drifte i lag, det gjelder når vi skal ha lokaliteter også.  Vi må leve side om side, sier en tydelig Trine Lundberg. Et godt eksempel er noe Mathias Lundberg betegner som selve akvasjarken, båten «Signe» som eies av Åkenes Kystfiske.

– Et artig prosjekt som en fisker fra Gratangen tok initiativ til, og som vi syntes det var spennende å bli med på. Når noen her brenner for nye ideer, blir vi med. Folk i vår familie driver i fiskeri også. Å kunne samarbeide er veldig veldig viktig, mener Trine Lundberg.

«Signe» ble døpt for snart to år siden, og er et samarbeid basert på at båten brukes til garnfiske på torsk på vinteren og blåkveite i sommersesongen. Utenom det brukes den til som arbeidsbåt i oppdrett. Båten er for tiden på lokaliteten Kjøtta utenfor Harstad frem til skreinnsiget kommer, da setter nok fiskerne seil mot yttersida der store inntekter.

– Selvsagt er det ikke en helt optimal oppdrettsbåt, men viktig samarbeid og det er bra med en fiskers erfaring og kunnskap til å drifte båten. Den er absolutt et godt og viktig supplement. Den kan være i beredskap om det skal være noe. Det som skjedde med algene, er et godt eksempel. Vi jobber med å utvikle den mer, kanskje som bløggebåt en gang i framtida, sier Mathias Lundberg.