Nå tester også Mowi nedsenkbare merder. Her er resultatene så langt

Dypdrift senker fisk og merd under lusebeltet.

5-6 havørner streifer over Fjellværøya idet den mørkeblå servicebåten “Mjølner” legger til. På oppdrettslokaliteten Heggvika, i Hitra kommune, tester Mowi ut dypdrift – nedsenkbare merder.

– Vi har to nedsenkbare og så har vi fem oppe. Det er et prøveprosjekt i Mowi, forteller Oddvar Herø, driftsleder Kåholmen og Heggvika, til iLaks.

– Dette er egentlig første merd fra leverandøren sin side. Det er Scale. Stort sett alt av operasjoner her – det er første gang det skjer. Da er det greit å ikke ha et helt anlegg å bale med.

Vokser bra
Fisken som står i merdene veier 1,4 kilo. Den følges tett av undervannskameraer med sylskarpt maskinsyn fra Tidal og Aquabyte.

– Vi har jo 1,4 i begge to da. Subsea-merdene hadde tett på 200.000 fisk i går. Også 1,4 kilo. Den vokser egentlig veldig bra den som er nedsenket. Det gjør den.

Flere oppdrettsselskaper, anført av Lerøy og Sinkaberg, har satset på nedsenkbare merder de siste par-tre år. En viktig del av motivasjonen er å få fisken under lusebeltet ved overflaten. Mindre lusepåslag betyr bedre fiskevelferd og færre kostbare avlusingsoperasjoner.

Men helt lusefritt er det likevel ikke.

– Ja, altså det er ørlite grann. Men vi snakker null komma null. Det skjer ikke noe, det ligger flatt. Spenningen der er jo når temperaturen kommer til våren og sommeren. Lusen bruker stort sett å gå i overflaten. Den kommer hit i ukene 19, 20 eller 21, sier Herø.

Lusepress
Fra fôrflåten i Heggvika kan en se to andre oppdrettslokaliteter. Det er tett mellom anleggene i denne regionen. Det kan tidvis gi et høyt lusepress, særlig om sommeren. Nedsenkbare merder kan være en potent løsning.

Prosjektet følges med stor interesse, ikke minst fra hovedkontoret i Bergen. Konsernsjef Ivan Vindheim holdes løpende orientert om utviklingen.

– Basert på den driftsperioden en har hatt så langt; vil du tro at dette er noe som vil bli gjentatt?

– Ja. Du får jo, Olaf, ordne en haug med nye nå, roper Herø til regiondirektør Olaf Skjærvik.

Skjærvik gliser.

– Hehe… en haug med nye… Nei, vi får se på resultatene. Vi går forsiktig frem, sier han nøkternt.

– Så langt ser det bra ut. Men vi skal gjennom noen operasjoner vi må ta tak i: Behandling, levering, sier Herø.

– Det er mye å lære, sier namsosingen Olaf Skjærvik.

Bærekraft
– Men fremtid, ja. Hvis du ser sånn isolert på det: Ikke noe taknett, ikke noe bunnett, ikke noe hoppenett, ikke noe luseskjørt, ikke noe rensefisk, sier Herø. – Bare det med, kall det fotavtrykk og bærekraft, i og med at vi ikke har rensefisk. Det er noe som i fremtiden kan være positivt.

Tjukke tau, festet i flytekragen, kan heve og senke merden. Nå, i nedsenket tilstand, kan en verken se merden eller fisken fra overflaten.

– Det er egentlig en standard not. 21 meter (til taket) pluss et par og tredve (meter i dybde for noten – red. anm.), forklarer Herø til iLaks.

Det er cirka 100 meter fra overflaten og ned til havbunnen her.

– Avstanden helt ned til bunnen er noe helt annet nå. Vi er nede en gang i måneden, med ROV, for å skape oss kunnskap.

Pumper luft
Opp fra merden i dypet stiger det stadig luftbobler.

– Vi pumper luft i kuppelen, forklarer Herø.

– Ellers har vi måtte etablere vannfôring. Kan du si litt om det, Oddvar? spør Skjærvik.

– Det går jo egentlig akkurat det samme som i luft, men nå går fôret i vann. Det går ned gjennom kuppelen og ut i fire ganger nedi der.

– Må dere ha en annen type pellets for vannfôring?

– Nei, ikke foreløpig, sier Herø.

– Noen har vel gjort det. Vi har testet litt forskjellig, men på de avstandene vi har her, ser vi ikke de store forskjellene. Vi må vel si det, supplerer Skjærvik.

– Nei, det er spennende. Det er jo det, sier veteranen Herø, som har arbeidet over 30 år med fiskeoppdrett.

Panikk
– En ting vi har vært veldig obs på her er det her med strøm da. Strømblink her stresser fisken.

Et strømbrudd vil kunne være fatalt, noe Sinkaberg har fått erfare med stort tap av fisk.

– Fisken trenger på noten eller trenger ned. Det utløser en panikkreaksjon, og så den svømmer rett i notveggen, sier Herø.

– Det er viktig å tenke det her med backup. Så vi har etablert en ganske stor batteri-backup, sier Skjærvik.

– Ja, vi har hatt to strømbrudd og batteripakken er stor nok – til den neste merden også, sier Herø.