FORNYBAR 03.06.2014 Av Camilla Aadland
Polhavet er ett av verdens minst utforskede områder. Det er noe av grunnen til at forskere ved Universitetet i Bergen vil bruke en av sine undervannsdroner der.
– Vi har nå vist at vi kan bruke teknologien. Vi har samlet masse data fra Norskehavet, og våger oss på å gå inn i litt vanskeligere områder, sier professor Peter Haugan ved Universitetet i Bergen.
Kan fjernstyres
Geofysisk institutt fikk seks glidere i 2012. De kan fjernstyres, og leverer fra seg data om temperatur, saltinnhold, og CO2 underveis.
– Fordelen med gliderne er at de kan dekke områder, tider og steder du ikke har mulighet for å gå med forskningsfartøy enten det er på grunn av mangel på tid eller penger eller fordi det er vanskelig å gå inn der. Gliderne kan gjøre målinger i all slags vær, sier Haugan til Sysla.no.
Glideren kan dykke ned til 1000 meter og være ute i månedsvis på en batteri-ladning. Før den skal ut i Polhavet, skal den testes flere andre kalde steder.
– Neste uke skal vi bruke den i Porsangerfjorden i Finnmark, og sent i høst skal vi ta den opp til Longyearbyen på Svalbard. Vi ønsker å gå inn i områder der det ikke er så lett å komme til med forskningsfartøy, sier Haugan.
Kommuniserer underveis
Forskerne må blant annet finne ut av hvordan de kan kommunisere med glideren når den er under isen.
– Problemet er at den ikke kan komme opp til overflaten og snakke med satellitten. I dag er det slik vi styrer dem, og gir dem ny posisjon. I tillegg kommuniserer de til oss med data underveis, forteller professoren.
En glider som går lenge under isen må dermed navigere veldig nøyaktig.
– Vi kan eventuelt sende lydsignaler under vann til en mottaker som enten er på bunnen, på isen eller i åpent vann, sier Haugan.
Sammen på tokt
Han tror det er stort potensial for å bruke glidere i farvann som vanligvis er vanskelig tilgjengelig.
I Polhavet ønsker forskerne blant annet å se på effekten av issmelting og tilførsel av ferskvann fra land.
Målet er å være på plass innen to år, på samme tid som det nye isgående forskningsfartøyet F/F «Kronprins Haakon» skal være ferdig bygget.
– Det nye fartøyet gir grunnlag for mer forskning i Polhavet. Vi vil bruke denne teknologien i tillegg, slik at vi får mer ut av toktene med forskningsfartøyet, sier Haugan.
