Nå ser en tegn til at oppdretternes investeringsfrys tiner opp

Det kan bli mer jobb å gjøre for leverandørindustrien.

Investeringer for hele 40 milliarder kroner ble lagt på hyllen i forbindelse med regjeringens forslag om grunnrenteskatt for havbruk høsten 2022. I dette lå alt fra smoltanlegg, slakterier, filetlinjer, brønnbåter, arbeidsbåter, fôrsystemer og lukkede merder.

Investeringsfrysen var dramatisk, og den har fortsatt inn i 2023 og 2024. Skattesjokket har gjort oppdretterne ekstra forsiktige i pengebruken. Dette til tross for rekordhøye laksepriser og ditto inntjening de siste årene.

– Vi betaler mer enn ett postsmolt-anlegg i ekstra skatt årlig. Vi har investert i tre nye og har seks på vent. De vil bli bygget når rammebetingelsene gir rom for det. Men kanskje kommer det en endring i konsesjonssystemet som gjør at vi kan gjøre det i lukkede anlegg i sjø. Det er min drøm, uttalte Mowis konsernsjef, Ivan Vindheim, i boken «Goldfinger – Historien om Mowi», som kom ut i midten av april.

Normpris
Et av de tungtveiende ankepunktene mot nyinvesteringer har vært beregningen av den såkalte normprisen, som danner grunnlaget for hva oppdretterne faktisk skal betale i skatt. Denne er fortsatt ikke klarlagt. Problemstillingen har blitt aktualisert i forbindelse med den høye andelen av nedklasset og rabattert fisk denne våren. Det går slett ikke automatikk i at lakseprisen tilsvarer prisen for superior kvalitet.

Investeringsiveren har vært svært så avmålt. Skjønt, nå ser en tegn på endring.

Den store majoriteten av oppdretterne ser at grunnrenteskatten er kommet for å bli. En kan selvsagt krysse fingrene for en oppmykning etter valget neste høst, men svært lite tyder på at særskatten vil bli fjernet.

– En kan ikke drive med gammelt utstyr, kommenterte en oppdretter jeg snakket med i forrige uke. Han hadde ingen tro på at grunnrenteskatten forsvant med det første – eller etter stortingsvalget i 2025.

Mykner opp
Den siste uken har det kommet flere løypemeldinger som tyder på at oppdretterne mykner opp:

FishGLOBE, en produsent av lukkede oppdrettsanlegg, kunngjorde 5. juni avtaler om salg på over en halv milliard kroner. Den største delen av avtalen står Nova Sea for. Lovund-oppdretteren vil bygge en oppdrettstank på 30.000 kubikkmeter for fullskala produksjon av matfisk.

I helgen ble det kjent at Nordlaks har begynt arbeidet med nye fabrikklokaler på Børøya ved Stokmarknes. Nybygget skal romme 19.000 kvadratmeter med nytt slakteri, filétlinjer og lokaler for administrasjonen. Byggeplanene, for halvannen milliard kroner, ble lagt på is i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt høsten 2022, men ble hentet frem igjen i vinter.

I februar kunngjorde Grieg Seafood planer om å føre opp en ny foredlingsfabrikk ved Gardermoen. Fabrikken vil etter planen være klar til oppstart rundt sommeren 2025. Investeringskostnaden er på 130 millioner kroner. Grieg har også planer om å styrke egen produksjon av storsmolt i Finnmark, men er avhengig av å få en finansieringsløsning ved selskapets anlegg i Canada.

Også Cermaq har satt i gang utbygging av smoltanlegg i Finnmark, selv om anlegget blir noe mindre omfangsrikt enn tidligere uttalt og ønsket.

Filetlinjer og lukkede anlegg
Ifølge BAADER er det for tiden svært høy interesse for å investere i filetlinjer. Blant dem som har åpnet for dette er Frøya-oppdretter Måsøval, som tidligere i år kjøpte det gamle Mowi-slakteriet på Ulvan.

Mange oppdrettere, både store og mellomstore, viser nysgjerrighet og interesse for oppdrett i lukkede anlegg, men avventer investeringer til det er kommet et nytt regi knyttet til miljøfleksibilitet. Flere tar til orde for en konverteringsløsning av konsesjoner, fra åpne til lukkede merder, innbakt en insentiv-løsning for å kompensere for de vesentlg økte investeringskostnader i sistnevnte alternativ.

Det eneste som ikke er i skuddet er havbruk til havs. Der har regjeringen ikke valgt å pålegge grunnrenteskatt, ettersom risikoen vurderes for høy. Oppdretterne, anført av markedsleder offshore, SalMar, dropper investeringsplaner her knyttet til risikoen for at regjeringen i fremtiden kan finne på å innføre grunnrenteskatt til havs – etter at milliardinvesteringene som her kreves er gjort.