– Nå gjelder det å holde på de folka vi har på verftet

Nyheter
0

Den første ansatte holder fortsatt koken.

Hver sjette til sjuende uke sjøsettes en ny ProCat eller ProWork, som er båtbyggeren fra Smølas merkevarer. Staben teller nå 43 årsverk, men med fast innleide fra leverandørene er de gjerne opp mot 50 ansatte her. Det gjør Promek til Smølas største private arbeidsgiver.

Båtene som bygges blir større og større, og med det kompleksiteten. Til det går det arbeidstimer, mange timer. Den store hemskoen for videre utviklingen er folk.

– Det er ikke rom for mer enn seks båter om gangen i hallen. Vi ser nå ingen mulighet til å få inn nok nye folk på kort sikt. Med mer fagfolk på plass kunne vi lett også utvidet hallen. Der ligger begrensingen, og det er synd, forteller salgs- og markedssjef i Promek, Stig Rune Nørbech til iLaks.

Les også: Promek på Smøla sjøsetter straks sitt bygg nummer 233

– Vi ligger nå en gang der vi ligger. Her på Smøla, med sine 2.300 innbyggere, er vi avhengige av hver eneste mann vi har i arbeid her. Det er rett og slett for lite folk. Smøla har null arbeidsledighet, og da spiller lønn og andre arbeidsvilkår inn. Konkurransen fra andre næringer, som har gode turnusordninger og lønn. Det lokker mange unge, mener han.

Kommer ikke hjem
Som Smølværing er mekaniker Bjørn Ivar Hannasvik opptatt av lokal rekruttering, eller mangelen på sådan.

Bjørn Ivar Hannasvik. (Foto: Steve Hernes).

– Det er veldig viktig for lokalsamfunnet her ute at vi har en stor bedrift her ute. Vi må holde produksjonen i gang. Da kan vi tilby de som har utdannet seg utenfor øya en jobb å komme hjem til. Dessverre er det ikke så mange som kommer hjem, medgir en skuffet mekaniker.

– Men jeg skal prøve å markedsføre bedriften og øya så godt som jeg kan. Det er viktig for oppdrettsnæringa og samfunnet for øvrig, sier Hannasvik.

Ved årets lønnsoppgjør ga bedriften én prosent mer enn det som var satt av til de lokale oppgjørene. Det er ett bidrag, forteller Simone Timm Nicolai.

– Det er ikke enkelt. Vi har kommet til et punkt der vi nå ikke klarer å rekruttere, heller ikke fra andre land. De er ikke like villige lengre til å flytte og ha lang reisevei hjem. I tillegg så ligger vi jo der vi ligger, sier Nicolai, som sier de kan ta inn folk raskt om de dukker opp.

Jobber under press
– Vi kunne sikkert tatt inn ti personer, minst fire eller fem mekanikere med en eneste gang. Alle jobber nå under press hele tiden. Vi har leveringstider, og det blir gjerne endringer underveis, og det hybride er også nytt for mange, sier hun.

– Vi må være veldig effektive. Om noen faller i fra eller det blir lengre perioder med sykdom blir det utfordringer, medgir Nicolai.

Det har også vist seg svært så vanskelig å få tak i lærlinger. I dag har de kun to lærlinger.

Filmon-Fisaha Habtemariam har vært i bedriften i vel to år, og er nå i ferd med å ta sitt andre fagbrev, som platearbeider. Her sammen med Stig Rune Nørbech. (Foto: Steve Hernes)

I fjor var det 177 elever i regionen som var aktuelle som lærlinger i de fagene bedriftene utdanner.

– Vi kontaktet alle sammen. Vi fikk ikke én søknad om læreplass. Det er foruroligende, men det er mange i regionen som er ute etter lærlinger. Konkurransen er knallhard. Vi jobber nå med en ny politikk rettet mot lærlinger. Der ser vi blant annet på muligheten for å tilby mer i lønn enn det som er standard. Det skal være mulig, sier Nicolai.

Vemodig å gi fra seg båten
Inne på ett av kontorene sitter Svein Ivar Flataukan. Som leder for ettermarked er han i full sving med å bistå en kunde med å få på plass rett reservedeler.

– Til tider er det en ganske hektisk jobb, og særlig med de eldre båtene. Det kan bli en del detektivarbeid for å finne de rette delene, og ikke minst tegningene. Det er ikke alt fra tidlig nittitall som har blitt digitalisert, forteller Flataukan, som ser opp mot hylla bak seg.

Her står et par grå papirmapper som inneholder tegninger fra den aller første båten som ble til her på Smøla. En båt han kjenner svært godt, siden han er den med lengst fartstid hos båtbyggeren.

Ansatt nummer 1, Svein Ivar Flataukan, er nå leder for ettermarket. (Foto: Steve Hernes.)

Det var hans far, Kåre Flataukan, som etablerte Promek i 1989. Den gang som båt- og motorverksted. To år senere ble den første båten bygget. Da var sønnen også på plass.

– Jeg husker godt den aller første båten vi bygget. Det var en katamaran på 9,5×4 meter, levert til det som den gang var Stolt Sea Farm. Bygg nummer to gikk til samme oppdretter og til en lokalitet i Gulen, forteller Flataukan stolt.

Godt og vel 230 bygg senere har han et mer avslappet forhold til å sende ut ferdige båter enn han hadde den gang.

– Det var veldig vemodig å levere de fra seg den gang. Jeg følte på et eierforhold til båtene. Vi var jo både snekkere, rørleggere, elektrikere og testkjørere med mer. Den dagen vi sendte de fra oss gjorde det nesten litt vondt, ler han.

Må markedsføre Smøla
Med den først ansatte fortsatt i selskapet tyder mye på at folka trives. Trivsel er noe de vil satse mer på fremover.

– Vi blir ikke nervøse ennå. Vi har satt inn flere tiltak for å sikre at de som jobber her skal trives. Samtidig legger vi til rette for svært rimelige hybler, men også mer sosiale aktiviteter for alle ansatte, forteller Simone Timm Nicolai, som forteller de får gode tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet.

– Noen sier at vi i Promek er en liten skjult perle her på Smøla. Det siste årene har vi jobbet godt i sosiale medier, og vi har en åpen dag årlig. Vi jobber sammen med ungdomsskolen og har organisert bedriftsbesøk for elever i 10.klasse for å bli bedre kjent blant øyværingene. Vi er en båtbygger folket her kan være stolte av sier, hun.

Konstituert daglig leder, Simone Timm Nicolai. (Foto: Steve Hernes).