Tvinger lusetrøbbel oppdrettsnæringen på land?
– Vi har en ambisjon om tre millioner tonn, noen snakker om fem millioner tonn. Det er mulig, men vi har sett en avmetning av veksten. Det er et sykdomstegn at vi ikke klarer å øke produksjonen på eksisterende tillatelser, sier Per Grieg jr, styreleder i 70.000-tonneren Grieg Seafood, og legger til: – Vi får ikke tilslag i samfunnet om å øke antall konsesjoner.
Flaskehalsene for oppdrettsvekst, i første rekke lakselus, krever et nytt tankesett.
Tankekors
– Derfor må vi vokse gjennom utviklingskonsesjoner. Det er jo ikke slik vil gjøre det. Det er et tankekors, synes jeg. Den gode norskekysten er vårt konkurransefortrinn nummer én. Men nå er norskekysten blitt «lusekysten», sier han lakonisk.
Grieg mener det ligger et omfattende uutnyttet potensiale langs den nær optimalt tempererte og rene norske kysten.
– Det er mitt postulat at det er minst 300 nye eksponerte storlokaliteter som kan tas i bruk uten økning av miljøavtrykk. Vi har robust teknologi for signifikant bølgehøyde på syv meter.
Inflaterte kostnader
Samtidig har produksjonskostnadene for oppdrettslaksen økt med ekspressfart de siste årene.
– Produksjonskostnadene har økt med 13 kroner/kiloet. Det gir oss et stort incentiv til å gå på land, sier Grieg under dagens havbruksseminar i regi av Ernst & Young i Bergen.
– Merkostnadene på land vil være fem til syv kroner. Men det er ingen som har gjort det. Det er ingen som har gjort det, gjentar han.
Mye åkerland
Bergenseren mener arealtilgang vil bli svært utfordrende – også på land.
– Skal vi produsere tre millioner tonn blir det 300 nye landanlegg á 8.000 årstonn. Så mye åkerland får vi ikke ta, særlig ikke etter at Senterpartiet er på fremmarsj.
Grieg påpeker at konsesjonsprisene har steget opp mot 100 millioner kroner i kjølvannet av rekordhøye laksepriser og resultater.
– Jeg ville aldri finne på å kjøpe retten til å produsere fisk for 100 millioner kroner. Hvorfor skulle jeg det? Da ville jeg heller gå på land eller reise til USA – som vi gjør.
Han er smertelig klar over at heiagjengen for oppdrettsnæringen er en beskjeden krets.
– Så er det slik: Vi mangler ikke plass, men hvem er det som elsker et oppdrettsanlegg, utenom de mest ihuga? Vi har et produkt alle elsker, men ikke alle elsker oppdretterne. Vi har et sykdomsproblem, et dødelighetsproblem, et luseproblem og vi bruker mer tid på å produsere laksen enn før.
Landareal
– Hvor mye landareal krever to millioner tonn oppdrettslaks? spør han retorisk, før han drar et regnestykke: 50 mål á 10.000 tonn. 10.000 mål for to millioner tonn.
Investeringskravene ved nye produksjonsformer er også omfattende, bemerker Grieg, og skisserer følgende investeringer per kilo årsproduksjon:
- Landbasert 100-150 kroner/kilo
- Sjøbasert 15-20 kroner/kilo
- Offshore 100 kroner/kilo
Grieg er glassklar på at landets oppdrettsfremtid ikke ligger på land.
– Dette vil en ikke gjøre i Norge, sier han, før han legger til: – Hva gjør vi i Grieg Seafood?
– Vi satser på postsmolt opp mot et halvt kilo. Hvis vi produserer postsmolt på land vil vi kutte tiden i sjø fra 15-18 måneder til under 12 måneder. I 2018 vil vi få opp mot 5.000 tonn på land. I 2022 har vi en målsetning om 9.000 tonn på land. Vi ser mer robust fisk, men har hatt en rekke utfordringer, medgir han.
