Senterpartiet og Arbeiderpartiet innfrir sine valgløfter: Når det nå er vanlige folks tur, tar de i alle fall mye av landet i bruk! Men for Nærøysund Høyre er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ofrer vanlige folk i jakten på å tappe formuen til etterkommerne til de som bygget Norges nest største eksportnæring.
Det er mulig vi kjenner det litt ekstra her i Nærøysund, hvor havbruksnæringa hadde sin spede start på begynnelsen av 70-tallet. Pionerene var vanlige folk. De hadde vanlige jobber, men brukte alt de hadde til overs på å teste noe få hadde tenkt på: Å gjøre som bonden på land, bare med laks i sjø?
Vi vet hvem våre pionerer er. De hadde etternavn som Dolmen, Bondø, Sivertsen og Sinkaberg. De prøvde og feilet. Innimellom gikk det hardt utover familieøkonomien, men de ga seg ikke. Tiår etter tiår holdt de ut. I dag er laksen Fastlands-Norges desidert største eksportnæring. I 2020 sysselsatte den 14.000 årsverk på landsbasis, 9.600 i smolt- og matfiskproduksjonen, 3.500 innen slakting og foredling og ytterligere rundt 1.000 i grossist- og eksportleddet.
Men enda viktigere; investerings- og kjøpekraften i laksenæringa ga i 2020 arbeid til 28.250 helt vanlige folk i andre næringer og bransjer.
Med de astronomiske merinntektene Staten henter inn på høye olje-, gass- og strømpriser, har statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum hatt behov for å finne en ny, felles fiende for det norske folk. Valget har falt på lakserikingene. I mange tilfeller bærer de samme etternavn som de uredde og risikovillige pionerene fra 70-tallet.
I Nærøysund kjenner vi oss ikke igjen i det fiendebildet regjeringen tegner: Det laksen har skapt, er en innbyggervekst på formidable 4,8 prosent de siste ti årene. Hver eneste laksejobb har gitt arbeid til ytterligere to vanlige folk. Etter forrige auksjon fikk kommunekassen tilført 75 millioner kroner gjennom Havbruksfondet. Det kom selvfølgelig i tillegg til de ordinære skatteinntektene fra laksenæringa og laksepengene som sikret at Nærøysund har to splitter nye idrettshaller.
Regjeringen argumenterer med at det nå er nødvendig at de som har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. Det samlede skattetrykket som regjeringen nå anbefaler på laksen, er en årelating av livsgrunnlaget til vanlige folk i norske distriktskommuner.
Vi ser det allerede: Bare i Nærøysund er det varslet permisjoner av 40 industriarbeidere innen lakseforedling. I Overhalla, langt fra noen havbrukskommune, varsles det om permittering av 30 betongarbeidere. Serviceselskapet AQS i Flatanger stanser nybåtprosjekter, som vil ramme verftsarbeidere, elektrikere, rørleggere og utstyrsleverandører. Mange av dem har investert i hus og heim og kjenner på både renteøkning og prisstigning.
Jonas og Trygve, dette er vanlige folk som stolte på at det var deres tur. Men få trodde at turen gjaldt å trekke kølapp for en statlig stønad.
