Han er 28 år og arbeider for Alsaker Fjordbruk. Han har skrevet oppgaven sammen med Ranita Styve Aarvik (32), Helge Andrè Holmefjord (30) og Lars Mundheim, som arbeider henholdsvis hos Sævareid, Bolaks og Tombre. Oppgaven er skrevet hos Fagskolen for akvakultur.
-Fagskoleutdanningen ligger over den videregående skolen, men lavere enn høgskolene. Dette er en mellomlederutdanning for dem som har fagbrev i akvakultur, beretter Esben Nordtveit.
De fire oppdrettsmedarbeiderne har tatt for seg en rekke myter knyttet til norsk havbruk og intervjuet folk om deres syn på norsk havbruksnæring. 137 respondenter er med i undersøkelsen. 89 prosent av de spurte sa at de var positive til oppdrett.
-Det er en skjevhet i undersøkelsen. Den er spredt via våre Facebook-profiler. Mange av våre venner er tilhengere av oppdrett. Derfor la vi en lenke til Redd Villaksen sin Facebook-side, beretter Esben Nordtveit til iLaks.
I oppgaven har de fire oppdretterne tatt for seg en rekke påstander om oppdrettsnæringen:
- Oppdrettsnæringen bruker for mye antibiotika
- Oppdrettsfisk inneholder store mengder miljøgifter
- Oppdrettsnæringen tømmer havet for fisk
- Få anleggene på land
- Oppdrettsnæringen forurenser for mye
- Oppdrettsnæringen bruker for mye areal
- Det rømmer for mye fisk
-Av svarene vi har fått inn, er jeg mest overrasket over at så mange fortsatt tror at norsk havbruksnæring bruker mye antibiotika.
36 prosent av de spurte svarer at de synes det er for mye antibiotika i laksen. Nesten hver femte spurte mener at det er nok å spise ett kilo laks i uken for å få en «uheldig mengde antibiotika» i seg. Svært mange – 40 prosent – tror at havbruksnæringen står for mer enn fem prosent av det samlede antibiotikaforbruket i Norge.
Mindre enn 1 % av oppdrettsfisken blir behandlet med en antibiotikakur årlig, og forbruket er redusert med 99 % siden toppåret 1987(9). Oppdrettslaks og -ørret får 0,001gr i gjennomsnitt pr produsert kg, altså 1000 ganger mindre enn i 1987(3), skriver oppdretterne.
-Jeg er overrasket over at antibiotikamyten lever så godt ennå når vi vet at hele næringen bruker mindre enn ett tonn i året, sier Nordtveit til iLaks.
Han synes imidlertid det er viktigst at havbruksnæringen bruker sine ressurser til å informere publikum om det arbeidet som skjer i næringa omkring lakselus og «genetisk» forurensing (rømming). – På disse områdene skjer det veldig mye spennende i næringen, sier Nordtveit.
De fire elevene konkluderer med at flere i havbruksnæringen må ta et tak for å hindre at industrien får et dårlig omdømme.
-Resultatene viser at næringen ikke har klart å tilbakevise påstandene som kommer fra ulike hold på en god nok måte når det gjelder enkelte av mytene. Det kommer hele tiden anklager mot næringen fra de ulike interesseorganisasjonene som ønsker å holde mytene i hevd. Dermed er det viktig at det jobbes kontinuerlig med å informere folk om hvordan fisk blir produsert og behandlet. De enkelte aktører som prøver å «sverte» næringen ser ut til å alltid komme med negative innspill mot næringen og er dessuten ikke interessert i å høre på faktabaserte opplysninger. Slike aktører er det vanskelig å gå i direkte diskusjoner med, men desto viktigere er det at næringen er offensivt ute i mediene. Her må en prøve og få publisert faktabaserte opplysninger slik at folk får vite sannheten. Det vil være viktig i fremtiden at flere enn FHL og Norsk Sjømatråd går ut i media og forsvarer næringen, for å bygge opp igjen et positivt omdømme. De ulike aktørene må være enda flinkere til å samarbeide seg imellom, organisere gode kanaler ut mot media, gjennom troverdige og kunnskapsrike formidlere, skriver de fire elevene i en oppgave som ble bedømt til beste karakter, A.
De fire har tatt den to årige utdanningen over tre år samtidig med at de har vært i fullt arbeid.
