Myten om det brede flertallet og en skattedoblings evne til å skape vekst og arbeidsplasser

Men hvem bedriver egentlig et politisk spill?

Det har vært en selsom opplevelse å følge den fem timer lange stortingsdebatten om grunnrenteskatten onsdag. Idet Rødt sluttet seg til regjeringspartiene ble all spenning om avstemningen blåst bort. Det samme ble troverdigheten i budskapet at dette er en næringsvennlig skatt. En kan si mye om kommunistene, men spesielt næringsvennlige har de aldri vært.

Det er vanskelig å komme fra at vedtaket dobler skattebelastningen for norsk oppdrettsnæring – og svekker dens internasjonale konkurranseevne.

Hovedargumentasjonen til regjeringspartiene i dagens debatt har vært forbløffende koordinert. Å angripe Høyre (ikke FrP eller KrF) for å skape usikkerhet og uforutsigbarhet for en viktig næring for Kyst-Norge, samt beskylde dem for «å bedrive et politisk spill» og «ikke ta ansvar».

Lange tradisjoner
Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) går de Mitsubishis og kyprioten John Fredriksens ærend. «Mer til Midsund, mindre til Japan», sa Vedum, som tydeligvis hadde glemt at det lokale oppdrettselskapet Øylaks ble solgt til kjempen SalMar i fjor høst.

Arbeiderpartiet er samordnet i sitt budskap. De fleste debattanter gjentok at det er «lange tradisjoner for å beskatte næringer som benytter fellesarealer i sin verdiskapning». Disse tradisjonene er imidlertid ikke spesielt mye brukt i fiske og fangst, ferge- eller busstrafikk, cruiseturisme eller skogsdrift.

De gjentok også at skatten var «investeringsnøytral» og «veldig næringsvennlig», for å bruke ordene til Arbeiderpartiets medlem av finanskomiteen, Eigil Knutsen.

– Det er en sjelden godt politisk forankret skatt, sa Knutsen videre.

– Dette er god politikk på kysten og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser, sa Cecilie Myrseth (Ap).

For en som ikke har satt seg grundig nok inn i problemstillingen, kan en få inntrykk av at det er skatten, ikke den underliggende næringsvirksomheten, som legger til rette for både vekst og arbeidsplasser.

Krig
Karianne B. Braathen (A) dro til og med frem et argument som knapt har vært brukt det siste året, nemlig at grunnen til at skatten ble hasteinnført allerede ved nyttår var forpliktelsene knyttet til krigen i Ukraina. Med statens ekstraordinære inntekter fra gass og strøm det siste året, ser de færreste dette som et vektig argument.

– Det er lett å stå her på talerstolen og gjenta Sjømat Norges talepunkter. Det har jeg selv gjort, sa regjeringens skatteforhandler og saksordfører Geir Pollestad (Sp), og gjenoppfrisket minnet om at han var prinsipielt mot grunnrenteskatt i 2019. Han har snudd fullstendig på det punktet etter siste stortingsvalg.

Lisa Marine Ness Klungland (Sp) var en av få som kom med en innrømmelse: – Senterpartiet er et næringsparti, innledet hun, for dem som måtte være i tvil om det. – Dette har vært en krevende sak å stå i. Svært mye av verdiskapingen skjer langs kysten, sa hun.

Høyre og FrP, på sin side, virket også ganske koordinerte i et felles budskap: «Dette er en trist dag for Norge», gjentok en lang rekke representanter.

– Ikke er den næringsvennlig og ikke er den investeringsnøytral, sa Ove Trellevik (H) om skatten. Bård Ludvig Thorheim (H) kalte det «et mislykket politisk eksperiment».

Pølser og politikk
Både SV og Rødt påpekte at det trolig var et klart flertall for regjeringens utgangspunkt på 40 prosent. Det var helt unødvendig å legge seg helt nede på 25 prosent. En historisk mulighet gikk tapt.

Jernkansleren Otto von Bismarck skal en gang ha uttalt om pølser og politikk: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.» iLaks har tidligere tatt til orde for at skatteforhandlingene lenge har hatt klare likhetstrekk med en teppehandel i en arabisk basar. Det inntrykket har ikke blitt svekket idag.

Regjeringens medlemmers iherdige motstand mot å ta inn over seg kritikk, ikke minst fra den store majoriteten av høringssvarene, skaper politikerforakt.

Det politiske grunnlaget som skattevedtaket er tuftet på er så løvtynt at regjeringen ikke kan svare tydelig på om det blir reforhandlet allerede i høstens budsjettforhandlinger med SV. Dermed ble det ikke slik regjeringen lenge messet om, at det skulle bli et bredt politisk forlik. Da blir det heller en kasteball i fremtidige budsjettforhandlinger. Det gir verken forutsigbarhet eller gode rammebetingelser for eksportnæringen som tidligere ble spådd å ta over for olje og gass som den viktigste i landet.