Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.
Dette kommer fram i den første rapporten fra den årlige overvåkingen av lakselus langs kysten, ifølge NINA. Den nasjonale overvåkingen av lakselus gjøres på oppdrag for Mattilsynet. Arbeidet ledes av Havforskingsinstituttet og utføres i samarbeid med NINA og UNI Research-Miljø.
– Vi har gjennomført fem uker med feltarbeid til nå. Arbeidet er vellykket, vi har generelt gode fangster og har dermed et godt materiale å bruke i rådgivingen, sier Rune Nilsen, prosjektleder for overvåking av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet.
Hele rapporten kan leses her.
Fokus på postsmolt
I Sør-Norge starter overvåkingen av lakselus om våren. Da er det utvandrende laks, såkalt postsmolt, som har hovedfokus.
– Målet er å treffe tidspunktet når smolten vandrer ut fra elvene på vei mot havet der de oppholder seg fram til de skal gyte, sier Nilsen.
I tillegg til å treffe laksesmolten, undersøker forskerne også smittepresset som sjøørret blir utsatt for når den vandrer ut fra elva for første gang.
Smittepress
Overvåkingen fortsetter også etter at både laks og sjøørret har vandret ut fra elvene. Da er det smittepresset på sjøørret generelt og sjørøye som skal undersøkes.
– I motsetning til laksen, oppholder sjøørret og sjørøye seg i fjordene og langs kysten i sommerhalvåret. Det gjør den utsatt for lakselus i hele denne perioden, derfor er det viktig å følge med på hvor mye lakselus disse to artene har.
Både sjøørret og sjørøye har mulighet til å gå opp i elvene for å avluse seg dersom den får mye lus, men det har også ulemper.
– Fisken er på beitevandring i sjøen, og dersom den trekker opp i elvene får den dårligere tilgang til mat. Dermed blir veksten påvirket, noe som i neste omgang kan påvirke reproduksjon.
Siden smoltutvandringen skjer senere på sommeren i Nord-Norge, starter også overvåkingen i dette området senere.
