Havbruksutvalget har levert en NOU om tillatelsessystemet i akvakultur der ordningen med undervisningstillatelser foreslås avviklet. Gjennomføres dette vil det ikke lengre bli mulig for skolene å tilby like attraktiv, realistisk og kvalitativ god undervisning, som nettopp er hensikten bak tillatelsene. Skolene mister da tilgangen til lokalitetene som er spesielt tilpasset undervisningsformål og de økonomiske ressursene som gir mulighet til å gjennomføre praktisk opplæring i en realistisk kontekst på «merdekanten».
Undervisningstillatelse i akvakultur er en særtillatelse videregående skoler kan søke om til Fiskeridirektoratet. Guri Kunna er en av 16 videregående skoler som er innehavere av slike tillatelser. Vår tillatelse er utleid til Måsøval Fiskeoppdrett som driver akvakultur på tillatelsen og skolen undervisning i akvakultur. Tidligere har skolen leid ut undervisningstillatelsen til Salmar, Mowi og Lerøy.
Oppdrettsnæringa utvikler seg raskere enn det skrives lærebøker. For lærerne fører dette til en utfordring i å holde seg oppdatert. Undervisningstillatelsen gjør det allikevel mulig å følge utviklinga og gjennomføre undervisninga «on site.
Selv om tilgangen undervisningstillatelsen gir til realistiske og ekte undervisningsfasiliteter er også økonomien slike undervisningstillatelser resulterer i avgjørende. Dette fordi akvakulturutdanning er meget kostbare undervisningstilbud. Havbruksutvalget forutsetter også at dersom undervisningstillatelsene avvikles må undervisningstilbudene sikres finansiering både i form av adekvat utstyr og fasiliteter. Ideelt sett ville nok dette vært riktig finansieringsmodell, men skoleeier fylkeskommunen skal prioritere begrensede midler til mange ulike formål, og vil med all sannsynlighet ikke ha mulighet til å kompensere for de midlene skolene mister dersom undervisningstillatelsene blir avsluttet.
I tillegg til vår ordinære akvakulturutdanning har skolen med midler fra undervisningstillatelsen også utviklet en lokalt tilpasset utdanning der elevene får både yrkesfaglig akvakulturutdanning i tillegg til studieforberedende fag slik at de kvalifiserer for de aller fleste høyere utdanningene som havbruksnæringa etterspør i løpet av 3 år.
Undervisningstillatelsen har videre gitt skolen økonomisk handlingsrom for å ta et større ansvar utover videregående opplæring for utvikling av kompetanse til havbruksnæringa. Skolen og Trøndelag fylkeskommune var sentrale aktører sammen med lokalt næringsliv i utviklinga av Blått kompetansesenter på Frøya. Blått kompetansesenter er nå en sentral koblingsaktør mellom utdanning, næring og forskning innenfor det marine området. Skolen tilbyr også høyere yrkesfaglige utdanninger i samarbeid med Trøndelag høyere yrkesfagskole slik at ansatte i havbruksnæringa har mulighet til å ta videreutdanning lokalt samtidig som de står i jobb. I tillegg har også skolen sammen med lokalt næringsliv vært sterke bidragsytere overfor NTNU i utviklinga av en bachelorutdanning i akvakultur. I dette utviklingsarbeidet har ressurser skolen har hatt gjennom undervisningstillatelsen vært sentrale. Skolen har også vært sentrale i utviklinga av Brohode NTNU Havbruk som er en bevegelse som stimulerer til samspill mellom næringsliv, videregående skole, universitet og forvaltning.
Skolens arbeid for å utvikle en best mulig akvakulturutdanning resulterte også i EU-prosjektet BRIDGES, som var det største ERASMUS+-prosjektet en norsk videregående skole hadde fått godkjent da det ble innvilget i 2020. Essensen i prosjekt er å videreutvikle arbeidet Guri Kunna har gjort i forhold til rekruttering til akvakulturutdanning og utvikling av kompetanse for havbruksnæringa, der samarbeid med næringslivet har vært helt sentralt. BRIDGES har nå et av fire år igjen av levetiden, og der nærings- og utdanningsaktører fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island jobber sammen i prosjektet styrt fra Guri Kunna.
I havbruksutvalgets vurdering foreslås det primært at ordningen med undervisningstillatelser avvikles. Havbruksutvalget vurderer sekundært at dersom ordningen med undervisningstillatelser ikke avvikles, bør den gjennomgås for å sikre transparens, treffsikkerhet og at det etableres standardiserte nasjonale kriterier for utleie og drift. Guri Kunna støtter den sekundære vurderinga. Skolen var også tydelig når undervisningstillatelsen skulle fornyes i 2021 på ønsket om en leieinntekt som ikke var basert på laksepriser som kunne gitt «urimelig» høye inntekter, men derimot en inntekt som ga stabile økonomiske rammefaktorer for fortsatt å kunne ha en attraktiv, realistisk og kvalitativ god opplæring. Skolens gjeldende utleieavtale gir 10,1 millioner kroner i inntekt som indeksreguleres årlig. Store deler av denne summen benyttes til skolefartøyet Fru Inger, småbåter og til opplæringsutstyr. Utover dette går midlene i all hovedsak til lønnsmidler tilknyttet undervisning. Guri Kunna har også hatt tilsyn fra Fiskeridirektoratet der konklusjonen var at skolen hadde lyktes godt både i forhold til vilkårene og formålene for undervisningstillatelsen.
Skolen har et sterkt ønske om at særtillatelsen undervisningstillatelse fortsatt vil være gjeldende i tillatelsessystemet for akvakultur slik at de videregående skolene også i framtiden skal ha tilstrekkelige rammevilkår for en attraktiv, realistisk og kvalitativ god undervisning, og at skolene skal ha nødvendige økonomiske rammer for fortsatt å ta et utvidet ansvar for å utvikle kompetanse for havbruksnæringa.
