Man skal stå opp for de som blir urettferdig behandlet lærte min mor meg som liten gutt og det har jeg forsøkt å gjøre hele livet. Det trodde jeg var en av grunnverdiene i det norske samfunnet. Derfor er jeg både overrasket og skuffet over dagens regjering. Jeg synes de opptrer på en måte som ikke er verdig for det norske samfunn. For måten Norske oppdrettere nå blir behandlet på synes jeg er grovt urettferdig og minner mest om mobbing.
Det er greit at regjeringen ønsker å skattlegge havbruksnæringen enda mer en i dag, det er et legitimt standpunkt. Jeg tror de fleste politiske partier, lokalsamfunn og næringen selv er villige til å diskutere det, men det må det skje på en forutsigbar og rettferdig måte. Da med en faktabasert diskusjon som bakteppe, ikke med bruk av hersketeknikker, feilaktig tallgrunnlag og billig retorikk. Slik dagens regjering nå gjør, når de nå vil innføre grunnrente på havbruk.
Det er to ting jeg spesielt reagerer på i denne prosessen:
Den komplette mangelen på forutsigbarhet
Regjeringen legger uten forvarsel frem en grunnrenteskatt på 40 prosent i tillegg til å øke de andre skattene. Så møter finansminister Vedum opp i Debatten på NRK og demonstrerer at han overhodet ikke forstår hvordan skatten han selv har lagt frem vil virke i praksis. Det gjør ingenting sier så regjeringen, det er derfor vi nå har det ut på høring frem til i januar. Så skal innspillene vurderes, behandles i komiteer på stortinget og til slutt vedtas i forbindelse med revidert budsjett i juni, men med tilbakevirkende kraft fra 1. januar.
Man mener altså at en av Norges største og mest kapitalkrevende næringer, med mange tusen ansatte skal drive et halvt år, uten i det heletatt å vite hvilke regler som gjelder.
Når man skal investere i andre land så er det en faktor som heter politisk risiko, den faktoren kom plutselig til Norge også. Det er derfor helt forståelig at mange selskaper nå avlyser planlagte investeringer. Det er ikke demonstrasjoner som regjeringen hevder, men sunn fornuft.
For finansdepartementet sin del resulterer dette i at inntektene går ned i stedet for opp.
Retorikken som brukes
Regjeringspartiene og vennene på venstre fløy maler, med god hjelp fra riksmedia, et bilde av grådige laksebaroner som snylter på våre felles ressurser og nekter å bidra til felleskapet. Sannheten er at havbruksnæringen bidrar med mange milliarder til statskassen allerede. De betaler selskapsskatt, formueskatt og utbytteskatt. De betaler også flere milliarder for konsesjoner slik at de skal få lov og produsere mer. På toppen av dette, så betaler de en produksjonsavgift som kompensasjon for at de bruker felleskapets arealer, den avgiften utgjør cirka to millioner for hver oppdrettslokalitet. Det er vel ingen andre næringer som leier areal av kommunen og betaler slike summer. Næringen investerer også mange milliarder hvert år. De investerer i nye slakterier, smoltanlegg, forskning og utvikling, båter, foringssystemer osv. Veldig mye av disse pengene finner veien tilbake til statskassen i form av moms og arbeidsgiveravgift. Så kommer det bidraget som nesten ingen snakker om. Næringen bidrar til arbeidsplasser i distriktene. Langs norskekysten er havbruk grunnpilaren i mange lokalsamfunn. Mange kommuner som slet med fraflytting og nedgangstider, har nå vekst og optimisme. Det at havbruksnæringen tilfører sikre arbeidsplasser og tilgang på kapital har vært alfa omega, ikke bare i min hjemkommune, men et utall steder. Det er disse arbeidsplassene som nå står i fare, ikke privatøkonomien til eierne. Derfor er det ikke så rart at innbyggere i disse kystsamfunnene, lokalpolitikere, ansatte både i havbruksselskapene og leverandørindustrien nå er bekymret for fremtiden. Ekstra sårt er det for mange, når dagens regjering istedenfor å lytte til bekymringene og ta det på alvor, kaller det for støy og stempler oss som ofre for lakselobbyen. «Vi må ikke la oss lure av laksebaronene» sier fiskeriministeren. Arbeiderpartiet sin næringspolitiske talsperson topper så hele debatten med og be ansatte som er bekymret for jobbene sine om å bruke innestemme før han stempler oss i FrP, som er bekymret for distriktene, som milliardærens beste venner og påstår at vi er imot gode skoler, god eldreomsorg og gode sykehus. Ærlig talt Kjølmoen, dette kunne du ha holdt deg for god til.
Jeg har en ting felles med Vedum, vi er begge glad i kaffe. Derfor vil jeg gjerne at finansministeren tar med fiskeriministeren hit til Nærøysund og besøker oss på kysten en tur, så skal vi først kjøre rundt og se hva havbruk har gjort for mitt lokalmiljø, så skal vi drikke kaffe sammen med eierne av havbruksselskapene. Kanskje forandrer dere da syn på disse «laksebaronene», for her er vi alle på fornavn med dem og kjenner de som engasjerte samfunnsbyggere med hjerte for lokalsamfunnet. Her er det ikke sjalusi, men stolthet i befolkningen over at selskapene tjener penger, for vi vet at det gagner oss alle.
Det er ikke uten grunn at hele lokalsamfunnene nå samler seg rundt havbruksselskapene og ber regjeringen se på konsekvensene av forslagene sine.
