Mistet motivasjonen og forlot bransjen. Nå er hun tilbake og optimist

Nyheter
0

Begynte heller å bake boller.

Høsten 2020 startet Ann-Kristin Skaugvold i jobben som daglig leder ved Benchmark Genetics Salten. Hun kom da fra stillingen som driftsleder ved Egil Kristoffersen & Sønner sitt smoltanlegg, Nordland Akva i Meløy. Her høstet hun nyttig erfaring med nye RAS-anlegg. Sin alle første jobb med rogna var i 1987. Så kom det tøffe tider, som tæret på motivasjonen.

– Min første arbeidsuke hadde jeg hos Sisomar i Sørfold. Der startet jeg å jobbe i klekkeriet, og trivdes så godt at jeg ble der i 17 år, forteller Skaugvold.

Sisomar var den gang eid av Per Jørgen Haugan, Ole Sørdahl, Gunnar Danielsen og Inge Kristoffersen. Eiere og ledere hun stortrivdes å jobbe med.

– Jeg ble lei meg
– Sisomar utviklet seg til å bli et helintegrert selskap. Utover nittitallet tok vi del i nesten hele verdikjeden, fra rogn til slakteklar matfisk. På tampen av tiåret hardnet tidene. Det ble konkurser, oppkjøp og fusjoner. Dette skjedde også med Sisomar, som ble kjøpt opp av det som en gang var Fjord Seafood.

 – Jeg ble lei meg for det som skjedde i næringa, ikke bare de økonomiske nedgangstidene, men også det som skjedde med selskapene og folkene i dem. Det var tøft å stå i. Mange hadde satset hus, heim og familie, og plutselig var alt revet fra dem. Det er så lett nå å tenke at alt er gull som glimrer i næringa, men ser vi noen år tilbake så har det vært tøffe tider for veldig mange.

– I Sisomar stortrivdes jeg, og utviklet meg gjennom 17 år, så hadde egentlig ikke tenkt tanken om å slutte, men motivasjonen forsvant. Derfor forlot jeg hele bransjen i 2002 forteller Skaugvold.

Hun pakket sammen, flyttet et helt annet sted og startet med noe helt annet.

Ann-Kristin Skaugvold, Benchmark. (Foto: Steve Hernes).

Ble andre boller
– Da dro jeg til Lierne i Trøndelag. Begynte å bake lefser og kaker og andre godsaker for Lierne Bakeri. Det ble noen fine år med baking, jakt og fiske, smiler hun.

En dag i 2009 fikk hun telefon fra noen hun kjente til fra før, eierne av Grytåga Settefisk. De trengte en driftsleder ved anlegget, i den veiløse bygda utenfor Mosjøen. Da kastet hun baker-forkleet, forlot lefser og kaker, for å vende nesa nordover og en jobb i Grytåga.

Her ble hun frem til i 2015, da turen gikk lengre nord og jobben hos Nordland Akva i Meløy. Her fikk hun på ny jobbe med sin gamle kollega fra Sisomar, Per Jørgen Haugan. Så kom muligheten for en ny stilling med et større ansvar hos Benchmark Genetics.

– Jeg fikk en ny flott mulighet her etter så mange år i bransjen. Man blir ydmyk når en står ovenfor en helt ny rolle, forteller Skaugvold.

– Ikke dra det for langt
– Det har vært utrolig spennende å få begynne her i Benchmark. Jeg er så stolt over det de har klart, det har vært en suksess fra dag en. Vi har lyktes med det vi har gjort siden åpninga, sier hun stolt.

 – Laksen er et flott dyr å jobbe med. Systematisk avlsarbeid sammen med utvikling av teknologi har ført oss frem til der vi er i dag. Men jeg mener det er viktig at vi ikke drar det for langt i vår iver etter å tilpasse oss ytre krav om effektivitet.

– Hva er for langt?

– For langt for meg, er når planer og krav ikke tar hensyn til fiskens biologi og velferd. Her på vårt landbaserte anlegg har vi på en måte bare flyttet naturen inn på land, og bruker lys og temperatur til å simulere de ulike årstidene. Det tenker jeg, er en naturlig form for styring, sier Skaugvold.

Med den ventende veksten fremover i næringen, er det et økende behov for rogn. Slik det ser ut nå, er det for lav kapasitet i Norge. Spesielt utenfor sesong.

Ann-Kristin Skaugvold. Daglig leder i Benchmark Genetics Salten. (Foto: Steve Hernes).

Bedre rustet nå
– Benchmark Genetics har løftet opp problematikken med for lav kapasitet på rognproduksjonen i off-season perioden, særlig fra juli og ut oktober. Her er vi helt avhengige av import for å dekke behovet for rogn. Det håper vi nå at myndighetene ser på og at de legger til rette for endringer i regelverket, slik at vi fremover blir selvforsynt med rogn. Dette gjør næringen mindre sårbar, mener hun.

– Dette er en såpass stor og viktig næring for hele landet bør ha bedre rammebetingelser og også bedre sikkerhet for produksjonen. Det er tross alt såkornene vi snakker om, selve innsatsfaktoren for hele laksenæringa, sier Skaugvold.

– Hva tenker du når du når ser deg i bakspeilet, til da du startet på 80-tallet?

– Nå vet vi utrolig mye mer om laksen og dens egenskaper, blant annet gjennom Benchmarks egen forskning og målrettede avlsarbeid. Både laksen og vi som jobber med den er bedre rustet til å lykkes.

– Det er utrolig givende å jobbe innenfor havbruk. Det er den beste næringa å være i, og det sier jeg til alle. Særlig til de unge som er usikker på om de skal satse på havbruk. Gjør det, sier jeg. Dere går en fremtid i møte med et hav av muligheter, slår Ann-Kristin Skaugvold fast.