Minimalt med oppdrettslaks i Finnmarkselver

Nyheter
1903

Dypt fall i innslag av rømt oppdrettslaks i Repparfjord- og Altaelva.

Fra 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene samarbeidet om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. I løpet av de fem årene har det vært en positiv utvikling når det gjelder innslag av oppdrettsfisk i disse to viktige lakseelvene.

Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon. Fiskere i de to elvene oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fanges i elven. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks. Resultatene sier ikke noe om situasjonen i elva som helhet, presiseres det i en pressemelding.

Skjellprøver
I 2017 viser resultatene fra sportsfiskeprosjektet at andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva og Altaelva er henholdsvis 1,1 prosent og 0,15 prosent. For høstfiske var andelen i Altaelva 0,7 prosent. Tallene for høstfiske i Repparfjordelva er ikke ferdig analysert. I 2016 var til sammenligning gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 4,1 prosent.

I løpet av sportsfiske i Repparfjordelva i 2017 ble det sendt inn 1.119 skjellprøver. Det er et solid antall prøver som gir godt datagrunnlag. Samme tall for Altafjordelva var 738, noe som er en liten nedgang fra 2016. Jo flere prøver som sendes inn, jo mer representative blir tallene for den reelle situasjonen.

Årringer
Laksefiskere tar skjellprøver av fisken de fanger. Skjellene analyseres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Der kan forskerne lett fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på årringene i skjellet.

«Oppdrettslaks skal være i merder og ikke i lakseelver. Å unngå rømming er oppdretternes ansvar. Punktum. God dokumentasjon av forholdene i elva gjøres best ved samarbeid. Det er erfaringen i Alta- og Repparfjordelva», heter det i pressemeldingen.