389 millioner fiskeindivider med en snittvekt på 1,8 kilo. Det var status for den norske laksebiomassen ved årsskiftet 2014/2015, ifølge tallknuserne hos Sjømat Norge.
Slankere
Ved månedsskiftet november/desember i år var biomassen atskillig slankere: 679.000 tonn fordelt på 408 millioner individer. Etter at julehandelen er unnagjort er det enda færre av både individer og tonnasje å selge på nyåret.
Det globale laksemarkedet ventes ikke å øke sitt tilbud i overskuelig fremtid. En viktig del av forklaringen er at den ubestridte markedsleder Norge ikke makter å løfte egen produksjon.
Samtidig er oppgjørsvalutaen, grunnet særnorske forhold, blitt rimeligere sett med utenlandske briller. For ved utgangen av 2014 ble norske kroner omsatt for 9,03 mot euro. Nå koster en euro 9,54 i norske kroner.
Sagt en annen måte, en i høst mye brukt laksepris som fem euro per kilo, koster nå 47,70 kroner mot mot 45,15 kroner for et snaut år siden.
Sushibølge
Bakteppet er at laksemarkedet vokser. Ikke minst grunnet den globale sushi-bølgen. Ingen andre fiskearter er mer brukt til nigiri sushi enn nettopp oppdrettet atlantisk laks.
Samtidig er sunnhetsfokus, tilgjengelighet/distribusjon, økt kjøpekraft og internasjonal økonomisk vekst viktige bidragsytere til en raskt økende etterspørsel etter laks.
De siste par tiår har etterspørselssiden vokst med mellom seks og åtte prosent årlig. Gitt at forbrukerne ikke lar seg skremme bort av stigende laksepriser, vil markedet også vokse neste år. Men i fravær av økt tilbud ventes markedsveksten å bli tatt ut i økte laksepriser i 2016.
