Regin Jacobsen er nå god for godt over en milliard kroner. Jacobsens 9,2 prosents eierpost i selskapet han selv leder prises mandag til 981,3 millioner kroner. I tillegg har han mottatt 65,1 millioner kroner i Bakkafrost-utbytte fra 2011.
Rivende utvikling
Bakkafrost har gjennomgått en rivende utvikling siden selskapet ble etablert av brødrene Hans og Róland Jacobsen på slutten av 60-tallet. Den gang var det mottak av fisk som var forretningsideen. Fiskeoppdrett begynte de med først i 1979.
Oppdrett av laks er en ung næring på Færøyene. En skal ikke lengre tilbake i tid enn til 1995, da den totale årsproduksjonen var beskjedne 8.000 tonn.
Bakkafrost ble for alvor utviklet på de ruinene som utgjorde den færøyiske oppdrettsnæringen i 2006. Den gang var den rasert av et omfattende ILA-angrep, hvor to tredjedeler av produksjonen ble tapt på tre år.
Fiskehelse
Etter det har biologiske betingelser og fiskehelse stått på toppen av proriteringslisten. Ikke bare for Bakkafrost, men hele lilleputtlandets oppdrettsnæring. I 2006 slaktet Færøyene totalt 16.000 tonn laks. Åtte år etter, i 2014, slaktet Bakkafrost 44.000 tonn alene.
Etter fusjonen med Vestlax i 2010 inntok Bakkafrost den ledende posisjonen i landets oppdrettsnæring. Det nyfusjonerte selskapet ble børsnotert i Oslo med assistanse av corporate-avdelingen til hovedbankforbindelsen Nordea i 2010. Etter den tid har aksjekursen gått seks-gangen.
Ved kjøpet av Havsbrún i 2011 sikret selskapet seg selvforsyning av fiskefôr, en strategi som flere andre oppdrettselskaper, i Norge og Chile, også har fulgt.
Lønnsomhetsvinner
Ingen børsnoterte oppdrettselskaper er mer lønnsom per kilo enn nettopp Bakkafrost. I fjor tjente selskapet rekordhøye 833,8 millioner kroner på driften. Det har bidratt til å gjøre mange Bakkafrost-aksjonærer rike, deriblant Regin Jacobsen.
Og festen er ikke over. Ifølge Nordea Markets vil Bakkafrosts utbytte øke i både 2016 og 2017.
